Huldreslørsopp-gruppen
Cortinarius ionophyllus coll.
Huldreslørsopp er en relativt kraftig Telamonia-art, karakterisert av en fibret eller finskjellet hatt, fiolette skiver og stilk. Velumet er velutviklet og med et skittenbrunt skjær. Denne kombinasjonen av litt spesielle karakterer gjør at huldreslørsopp er en art man kan gjenkjenne kun på utseendet. Det norske navnet har den fått etter voksestedet sitt; som som oftest er i moserik gammel naturskog av gran.
Kjennetegn
Arten har en hvelvet eller butt kjegleformet hatt, som blir opptil ca. 8 cm bred. Hatten er fibret eller fint skjellet, gråbrun, og delvis med purpurskjær, etter hvert blir den mer gulbrun i midtre deler. Velumet sitter en stund igjen som overhengende lapper i hattkanten. Skivene er temmelig fjernstilte og som regel mørkfiolette som unge.
Stilken (5–10 x 5–11 cm) er jevntykk til svakt utvidet mot basis, brunlig blek med tydelig fiolett skjær, og over tid blir den mørkere brun mot basis. Velumet er blekbrunt og forekommer i ganske rikelig mengde, og danner ufullstendige ringsoner og lapper, som ender i en mer markert ringsone øverst på stilken. Kjøttet til huldreslørsopp er fiolett hos unge individer, senere blir det mer brunlig, særlig i foten. Lukten er svak og behagelig, i kjøttet er den reddikaktig.
Sporene er 10–11,5 x 5,5–6 µm, bredt ellipsoide, og middels sterkt vortete.
Habitat og utbredelse
Huldreslørsopp synes særlig å være knyttet til granskog, der den kan vokse både på helt fattig grunn, i blåbærgranskog, eller på rikere grunn, som i høgstaudeskog. Den vokser også i fjellbjørkeskog, men er ikke vanlig der. Arten er sjelden å finne, men er likevel vidt utbredt i mesteparten av Fennoskandia; kanskje hyppigst i de midtre og nordlige delene. Den synes å ha sterk tilknytning til gammel naturskog.
Forvekslingsarter
Med tanke på farger og andre karakterer har huldreslørsopp likhetstrekk med bøkeringslørsopp Cortinarius torvus og granringslørsopp Cortinarius agathosmus. Disse har imidlertid begge en tydelig fruktaktig lukt, noe huldreslørsopp ikke har, og de har også enda mer velum, med en mer velutviklet ring, på stilken. Bøkeringslørsopp er en edellauvskogsart, mens granringslørsopp har sitt optimale voksested i granskog, i likhet med huldreslørsopp.
I 2017 ble det beskrevet to nye, svært nærstående arter til huldreslørsopp; Cortinarius subionophyllus og Cortinarius ultimiionophyllus (Liimatainen et al. 2017). Den første av dem er rapportert med fire funn på verdensbasis så langt (2021); tre fra plantet barskog i Troms og ett fra rik barskog i Jemtland. Den andre arten rapporteres å være kjent fra Finland og Canada; fra boreal blandingsskog.
Særlig Cortinarius ultimiionophyllus er skilt fra huldreslørsopp kun ved noen svært små forskjeller i DNA, og ut fra beskrivelsen må disse tre anses som kryptiske arter, ettersom det er vanskelig å trekke ut noen konkrete morfologiske forskjeller mellom dem. Det betyr også at til nå rapporterte og innsamlete funn av huldreslørsopp teoretisk sett kan være hvilken som helst av de tre artene, og at herbariebelegg bør undersøkes på nytt med DNA-analyse for å finne ut hvilken art hvert belegg tilhører.