T19-C-1 kalkfattige finjordsflekker
Regelmessig ring-, polygon- eller stripestruktur av grovt mineralmateriale som veksler med siltdominert finmateriale. Vegetasjon er artsfattig og spredt med feltsjikt av graminider, urter og krypende dvergbusker. Bunnsjiktet består av moser og lav, og det er oftest mye naken jord. Skorpelav på grovt steinsubstrat kan forekomme.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Oppfrysingsmark er betinget av permafrost, som i kombinasjon med kjølig klima og kort vekstsesong sørger for at marka blir relativt stabilt fuktig. Tynt snødekke medfører sterk oppfrysing, og kartleggingsenheten karakteriseres ved en kombinasjon av fuktig jordsmonn og sterk frostaktivitet. Frosten sorterer løsmaterialet og forårsaker et karakteristisk mønster med grovt steinssubstrat i ringer eller polygoner og siltdominert mineraljord inne i ringene. I hellende terreng er jordflyt (solifluksjon) vanlig og ringene dras ut i striper. Forekommer i flatt eller hellende terreng i Arktis og høyt til fjells (MA og HA, MATZ og NATZ) der permafrost, lite snødekke, og kort vekstsesong gir frostomrøring av jordsmonnet. Karakteriseres av forstyrrelsestolerante karplanter, moser og lav som tåler frostomrøring på finjordsflekkene, mens steinsubstratet kan ha skorpelav. Plasseres ofte på tilsvarende sted som leside eller moderat snøleie i rabbe-snøleie-gradienten i mellomalpin sone og vegetasjonen har innslag fra både rabbe- og snøleievegetasjon. Typen forekommer på kalkfattig til intermediær mark og skilles fra kalkrik oppfrysingsmark (T19-C-2) ved mangel på kalkkrevende arter.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Flatt til svakt hellende terreng. Tydelige stein-polygoner kan ses på flyfoto.
Utbredelse og regional fordeling
MA-HA og MATZ og NATZ, O1-C1.