T12-C-1 strandenger i nedre og midtre geolitoral 1:5000
Lavvokst, ofte sluttet, engpreget vegetasjon dominert av salttolerante graminider. Kartleggingsenheten utgjør den nedre del av landstranda i fjæresonen.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Forvekslingsenheter
Økologisk karakteristikk
Nedre del av strandeng (nedre og midtre geolitoralbelte) på beskyttede, lite erosjonsutsatte steder; oftest på finmateriale (silt og leire), men iblant på grus. Oversvømmes regelmessig av sjøvann og domineres av spesialiserte, salttolerante arter. Veldrenert, uten saltanriking. Domineres ofte av enkeltarter som kan opptre i relativt distinkte belter som løper parallelt med strandlinja; ytterst et saltgras-belte, deretter et saltsivbelte og innenfor dette et rødsvingelbelte, men artene kan også opptre sammen uten distinkte belter. Brakkvannspreg ved elveutløp og andre steder som tilføres ferskvann. Strandenger oppstår naturlig etter hvert som nytt land blottlegges gjennom landheving. I Nord-Norge er strandenger stabile over lang tid, i Sør-Norge er engpregete strandenger oftest et kortvarig suksesjonsstadium før takrør og/eller andre høyvokste arter kommer inn. Endetrinn for slike suksesjoner er ofte en helofytt-saltvannssump (M8). Sterk eksposisjon, beite av ender, etc., kan bidra til å forlenge det åpne engstadiet. Kartleggingsenheten har overlappende artssammensetning med nedre semi-naturlige strandenger (T33-C-1), men disse avgrenses til øvre del av midtre og øvre geolitoral (TV·fgh). Tydelige beitespor, eventuelt informasjon om skjøtsel ofte nødvendig for å skille disse. Dype, permanent pøler i strandenger tilhører saltvannsbunn, oftest på sedimentbunn. Fragmenter med strandengplanter på mer eller mindre eksponerte berg som mottar saltsprut langs kysten er vanlig. Disse flekkene tilhører strandeng, ikke strandberg (T6), og kartlegges etter vanlige kartleggingsregler.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Svakt hellende flater i ytre deler av strandeng. Jevn struktur. Fototidspunkt i forhold til vannstand innvirker på synlighet i flyfoto. Flyfoto: Farge som regel lys grønn til lys brun, men mørkere dersom vannstanden er høy ved fototidspunktet eller dersom høyvokste graminider dominerer. Svært jevn tekstur. Tørr leire og silt kan gi gråere farge. Tekstur og farge konsistent innen regioner.
Utbredelse og regional fordeling
BN-NB og ASHTZ, O3-OC. Finnes langs hele kysten. Regionale utforminger med karakteristisk artssammensetning for sørlige (sørøstlige) og nordlige (nordøstlige) strandenger.