T2-C-1 åpen kalkfattig grunnlendt lyngmark
Åpen kalkfattig grunnlendt lyngmark består av åpen heipreget vegetasjon på grunnlendt mark. Kartleggingsenheten er dominert av lavvokste urter, gras og lyng, iblant med spredte busker. Oftest er feltsjiktet glissent med en del naken jord og berg i dagen. Bunnsjiktet er varierende, oftest med tørketolerante moser og noen busklav.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Jorddekt naturmark under skoggrensa på sure bergarter, i overgangen mellom nakent berg og skogsmark, der hvor grunt jordsmonn, tørkeutsatthet, sterk vindeksponering etc. forhindrer trevekst. Også på hyller og bergsprekker og andre jorddekte arealer i tilknytning til nakent berg, også i grunnlendte åpninger i skog. Dannes også langs kysten ved primær suksesjon etter landheving på steder hvor jordsmonnutviklingen på berg foregår langsomt. Artssammensetning med temmelig tørketolerante, lyselskende surbunnsarter. Mindre tørkeutsatt enn grunnlendt lavmark, som har dominans av tørketålende lav, og der moser spiller en underordnet rolle. Forekomst av jordboende karplantearter skiller fra nakent berg som domineres av steinboende lav og moser. På vannmettet mark, særlig i oseaniske strøk ,kan det forekomme fukthei med innslag av våtmarksarter, bl.a. rome, klokkelyng og blåtopp, men uten torvakkumulasjon.
Merk at åpen grunnlendt mark i lavlandet (det vil si under skoggrensa) og som omgis av boreal hei (T31) eller semi-naturlig eller sterkt endret jordbruksmark (T32, T34, T45 etc.), per definisjon skal inkluderes i natursystem-hovedtypene den grenser til. Dette prinsippet er nærmere forklart under T2 i artikkel 3. Det betyr f.eks. at det ikke er rom for en stripe av åpen grunnlendt mark (T2) mellom nakent berg (T1) og semi-naturlig eng (T32).
Utbredelse og regional fordeling
BN-NB, O3-C1. Hele landet under skoggrensa, først og fremst langs kysten på eksponerte steder, kanskje også langs større innsjøer.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Typisk små arealer, gjerne i overganger mellom skog og berg i dagen. Ofte mosaikk med nakent berg. Flyfoto: Ofte brun og jevn tekstur, mer rødbrun farge ved innslag av røsslyng. Tekstur og farge konsistent innen regioner.