Stor skjoldkartlav
Rhizocarpon rittokense
Stor skjoldkartlav er i Norge kjent hovedsakelig fra høyereliggende barskog og fjellet i Sør-Norge samt fra noen få funn i Nord-Norge. Den vokser på bratte eller vertikale flater på store steinblokker og bergvegger. Arten er karakteristisk med sine store skjoldformede, glinsende brune og gråkantede areoler.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert og blir opp til 10 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet og det er svart. Areolene blir opp til 1 mm i diameter, mellombrune, glinsende og med en mellomgrå til gråsvart kant. Areolene er spredtstilte til sammenstilte, mer eller mindre runde, flate til dypt konkave og skjoldformete. Margen reagerer ikke med KI (KI–).
Apotheciene blir opp til 0,7 mm i diameter, de er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde, forblir mer eller mindre flate og har en tydelig kant. Excipulumet er brunsvart i randen som blir rødt når K tilføres (K+ rødt), lysebrunt i indre del og inneholder krystaller som løses i K. Hypotheciet er mørkebrunt og det reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst eller lysebrunt til lysegrønt. Epihymeniet er mørkebrunt, inneholder krystaller som løses i K og epihymeniet blir svakt rødt når K tilføres (K+ svakt rødt). Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, lysebrune som unge, senere mørkebrune og måler 20–26 × 12–16 µm.
Kjemi
I Norge inneholder arten barbatinsyre. Fargereaksjoner: Margen reagerer ikke på tilførsel av PD, K eller C (marg PD–, K–, C–).
Habitat
Stor skjoldkartlav vokser på silikatstein på soleksponerte bergvegger og store steinblokker, ofte i grov ur, hovedsakelig i fjellet men også i åpen barskog. Den er ganske sjelden.
Kommentar
De skjoldformede areolene og 1-septerte ascosporene er diagnostisk. Den forveksles oftest med brun-areolerte arter av skivelav (Lecidea, f.eks. L. atrobrunnea og L. praenubila), og man må ofte mikroskopere for å avgjøre at det er en kartlav – skivelavene har enkle, fargeløse sporer. Blant kartlavene kan den forveksles med liten skjoldkartlav (R. leptolepis), som har mindre areoler, eumuriforme ascosporer og innholder confriesii-syre. Barbatinsyre som hovedsubstans forekommer ellers blant nordiske kartlaver bare i R. subgeminatum, en art med vanlig konvekse areoler og svært forskjellige ascosporer. En kjemotype av stor skjoldkartlav med stictinsyre finnes utenfor Norden.
