Tvillingkartlav
Rhizocarpon geminatum
Tvillingkartlav tilhører den lille gruppen av kartlaver der antallet sporer i ascus er redusert fra det vanlige åtte. Tvillingkartlav inneholder to sporer i ascus, og dens nære slektning énsporekartlav har kun én. Tosporet skjoldkartlav er også nær beslektet med disse, men har annerledes, skjoldformete areoler. Alle tre arter har mørkt brune sporer i motsetning til de to øvrige norske artene med redusert sporeantall, Rhizocarpon subgeminatum og R. suomiense, som har nærmest fargeløse sporer. Tvillingkartlav er en vanlig art på tørre, solåpne silikatberg i hele landet.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert og blir opptil 10 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet og er svart. Areolene er opptil 0,8 mm i diameter, mellomgrå til mørkebrune og matte. Areolene er spredte til sammenstilte, runde til kantete og flate til halvkuleformede. Margen reagerer ikke med KI (KI–).
Apotheciene er opptil 1 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er mer eller mindre runde, flate til svakt konvekse og med vedvarende kant. Excipulumet er brunsvart i randen, lysere brunt i indre del, inneholder vanligvis krystaller som løses i K og der brune pigmentet blir rødt når K tilføres (brunt pigment K+ rødt). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er rødbrunt, inneholder vanligvis krystaller som løses i K og pigmentet i epihymeniet blir rødt når K tilføres (pigment K+ rødt). Det er 2 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, blir snart mørkt grønbrune og måler 45–68 × 18–28 µm.
Kjemi
Det finnes tre kjemiske raser i Norge. De kjemiske rasene er 1) med stictinsyre og spor av norstictinsyre, 2) med rhizocarpsyre (bare i margen), ± stictinsyre og 3) ingen lavsubstanser. Fargereaksjoner: Margen blir enten orange når PD tilføres og gul når K tilføres eller reagerer ikke med hverken PD eller K og margen reagerer aldri med C (marg PD+ orange, K+ gul, C– eller PD–, K–, C–).
Habitat
Tvillingkartlav vokser på eksponert silikatberg og kalkrike berg. Arten er vanlig i hele landet.
Kommentar
Énsporekartlav, Rhizocarpon disporum, er svært lik tvillingkartlav, R. geminatum, men har bare én spore i ascus. Rhizocarpon subgeminatum og R. suomiense har vedvarende fargeløse til blekt grønne ascosporer. Kjemotypen som inneholder rhizocarpsyre i margen (R. geminatum f. citrinum (Flotow) Schade) har vanligvis mørkebrune, små, flate, kantete areoler og er begrenset til kalkrikt berg i lavlandet.
