Lappkartlav
Rhizocarpon inarense
Lappkartlav er en vanlig art i fjellet i Norge og forekommer også i lavlandet i Nord-Norge. Det er en gul art som ligner på vanlig kartlav og fjellkartlav, men kan skilles fra disse i felt ved at apotheciene er mer konvekse, runde og ofte litt hevet over thallus. Sporene er to-cellete som hos fjellkartlav, men artene er kjemisk forskjellige. Lappkartlav inneholder norstictinsyre (K+ rød) i margen, mens fjellkartlav inneholder psoromsyre (K–).
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert og blir opptil 15 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet og er svart. Areolene blir opptil 1 mm i diameter, er grålig til grønnlig gule og matte eller av og til glinsende. Areolene er mer eller mindre sammenstilte, ganske tykke, runde til kantete og vanligvis moderat konvekse. Margen reagerer ikke med KI eller blir svakt til mørkt fiolett (KI– eller KI+ svakt til mørkt fiolett).
Apotheciene blir opptil 1,2 mm i diameter, er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er mer eller mindre runde, svakt til sterkt konvekse, med vedvarende kant og de er ofte hevet over areolene. Excipulumet er mørkebrunt i randen, lysebrunt eller fargeløst i indre del og inneholder krystaller. Pigmentet i excipulumet blir mer grønt når K tilføres, mens krystallene blir røde (excipulum K–, krystaller K+ røde, dvs. løses først og deretter felles nåleformede, røde krystaller). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er olivengrønt og inneholder krystaller. Pigmentet i epihymeniet blir mer grønt når K tilføres, mens krystallene blir røde (epihymenium K–, krystaller K+ røde, det felles nåleformede krystaller). Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, mørkebrune og måler 21–30 × 10–12 µm.
Kjemi
Arten inneholder rhizocarpsyre og norstictinsyre. Fargereaksjoner: Margen, exipulumet og epihymeniet blir gult, rødt og reagerer ikke når henholdsvis PD, K og C tilføres (marg, excipulum og epihymenium PD+ gule, K+ røde, C–).
Habitat
Lappkartlav er vanlig på silikatberg eller svakt kalkholdig berg i fjellet, og i lavlandet i Nord-Norge.
Kommentar
Arten kan vanligvis gjenkjennes morfologisk på de grågule til grønngule areolene og de konvekse, runde, ofte opphøyede apothecier. Den andre gule arten med store, 1-septerte ascosporer, fjellkartlav, Rhizocarpon alpicola, har større, mer sterkt gule areoler, flate til svakt konvekse apothecier, et brunt epithecium og inneholder psoromsyre i thallus. R. alpicola reagerer ikke når K tilføres (K–). Eksemplarer med en sterk amyloid reaksjon i margen har vært regnet som en egen art, R. eupetraeoides, men disse regnes her som tilhørende lappkartlav. Det finnes flere gule arter med små, 1-septerte ascosporer, og grensen mellom småsporede og storsporede gule arter settes gjerne ved gjennomsnittlig sporelengde mindre eller større enn 18 µm.
