Avsetningsformer knyttet til breer
Avsetningsformer knyttet til breer omfatter avsetninger av løsmasser som er lagt igjen av en isbre når den smelter, og avsetninger av breelver under og på is. Fordi nesten hele Norge var dekket av is mot slutten av siste istid, finnes breavsetningsformer over det aller meste av landet. Landformgruppa avsetningsformer knyttet til breer omfatter åtte landformenheter som spenner fra de største morenene (ende- og sidemorene, iskjernemorene, drumlin og radiære morenerygger og rogenmorene) til mindre dødisgroper, flyttblokker og eskere. Dødisterreng er en sammensatt breavsetningsform dannet av en nedsmeltende bre med lite bevegelse.
- Innhold
- Kort om landformgruppa
- Naturtypenivåer der landformgruppa inngår i beskrivelsessystemet
- Variabeltype
- Definisjoner og landformenheter
Kort om landformgruppa
Breenes store erosjonskraft gir seg ikke bare utslag i et stort mangfold av erosjonsformer knyttet til breer (EB), men også i karakteristiske avsetningsformer. Landformgruppa avsetningsformer knyttet til breer (AB) omfatter avsetninger av bretransporterte løsmasser, løsmasser som blir tilbake når den siste isen smelter, og breelvavsetninger under is og på is. Fordi mer eller mindre hele Norge har vært dekket av is i løpet av istida, finnes breavsetningsformer over det aller meste av landet. Landformgruppa avsetningsformer knyttet til breer (AB) omfatter åtte landformenheter som spenner fra de største morenene til små dødisgroper.
Naturtypenivåer der landformgruppa inngår i beskrivelsessystemet
Størsteparten av løsmassene som dekker berggrunnen i Norge er resultatet av breers erosjon og materialtransport. Landformgruppa avsetningsformer knyttet til breer (AB) er derfor en viktig kilde til variasjon, først og fremst innenfor arealenheter på landskapsnivået.
Landformenheten dødisgrop (AB–8) er en distinkt forsenkning i terrenget. Natursystem-hovedtypen isinnfrysingsmark er entydig knyttet til dødisgrop (AB–8), og for innsjø og våtmarksmassiv er plassering i dødisgrop (AB–8) er en viktig egenskap.
Variabeltype
Variabeltype: ST+SA (sammensatt variabel som består av 7 enkeltvariabler; én tetthets- og konsentrasjonsvariabel og 6 trinndelte andelsvariabler).
Variabelformel: TO+6A7 [én tetthetsvariabel der antall dødisgroper innenfor arealenheten telles opp; de seks andelsvariablene brukes for å angi arealandel av ulike breavsetningsformer i arealfiguren med avkryssingsterskel 0, det vil si at verdi = 1 indikerer forekomst av landformenheten uansett hvor lav arealendelen er).
Definisjoner og landformenheter
Definisjoner av de åtte landformenhetene som inngår i landformgruppa avsetningsformer knyttet til breer (AB) er gitt i Tabell 1.
Avgrensning mot andre landformgrupper
Landformgruppa avsetningsformer knyttet til breer (AB) inkluderer også avsetninger i rennende vann, på eller under breis. Avsetninger i og langs rennende vann fra breen, men som finner sted langs brekanten og utenfor breen, inkluderes i landformgruppa avsetningsformer knyttet til rennende vann (AR).
I geomorfologisk terminologi er det vanlig å betrakte landformer som er knyttet til breelver som en egen kategori, ’breelvavsetninger’ eller ’glasifluviale avsetninger’. Årsaken til at breelvavsetninger ikke er utskilt som egen landformgruppe i NiN versjon 1 er den gradvise overgangen mellom breelvavsetninger og avsetninger i andre kategorier av elver, hvis egenskaper varierer med avstanden mellom brefronten og avsetningsmiljøet.