Landformgruppa erosjonsformer knyttet til rennende vann omfatter sju landformenheter som oppstår når elver har gravd i underlaget i over lengre tid. Gjel og jettegryte kan oppstå når elver graver i fast fjell, mens ravine, erosjonskant og spylerenne er resultatet av elvers graving i løsmasser. En V-dal oppstår når elva graver i delvis løsmassefylt underlag. Jordpyramide er en spesiell landform som bare dannes i hardpakket morene, som blir erodert av overflateavrenningsvann.

Kort om landformgruppa

Landformgruppa erosjonsformer knyttet til rennende vann (ER) omfatter sju landformenheter som er formet av elvers graving i underlaget. To landformenheter, gjel og jettegryte er resultatet av elvers graving i fast fjell. Ravine, erosjonskant og spylerenne er resultatet av elvers graving i løsmasser. En V-dal kan være resultatet av graving i fast fjell eller delvis løsmassefylt underlag. Jordpyramide er en svært særpreget erosjonsform betinget av overflateavrenning i hardpakket morene i bratt terreng.

Naturtypenivåer der landformgruppa inngår i beskrivelsessystemet

Erosjonsformer knyttet til rennende vann (ER) inngår i beskrivelsessystemene for hovedtyper på landskapsnivået, og er særlig viktige i hovedtypene fjord- og dallandskap og slettelandskap. Noen av landformenhetene i denne gruppa [gjel (ER–1), V-dal (ER–2) og ravine (ER–3)] kan være store nok til å utgjøre egne arealenheter av ås- og fjelltopplandskap [for eksempel Jutulhogget i Alvdal, Hedmark som er et typisk eksempel på et gjel (ER–1); Bilde 1]. Oftere inngår erosjonsformer knyttet til rennende vann (ER) i en større enhet på landskapsnivået, som viktig kilde til variasjon eller de utgjør selvstendige arealenheter på landskapsdel-nivået; både gjel (ER–1) og V-dal (ER–2) kan utgjøre arealenheter av skogsbekkekløft (Bilde 3–5) og ravinedal (Bilde 6–7). Landformenhetene gjel (ER–1) og jettegryte (ER–6) er viktige kilder til variasjon i tilknytning til landskapsdel-hovedtypen elveløp.

Erosjonskant (ER–4), spylerenne (ER–5), jettegryte (ER–6) og jordpyramide (ER–7) er karakteristiske, men mindre landformer. Erosjonskant (ER–4) og jordpyramide (ER–7) er (oftest) knyttet til landskapsdel-hovedtypen ras- og skredområder og typisk assosiert med natursystem-hovedtypen åpen skredmark, grunntyper for sandskred. Spylerenne (ER–5) inngår som en karakteristisk landformenhet i natursystem-hovedtypen breforland og isavsmeltingsområde og jettegryte (ER–6) i natursystem-hovedtypen nakent berg. Disse landformenhetene er derfor aktuelle for beskrivelsessystemer både på landskapsdel- og natursystem-nivåene.

Variabeltype

Variabeltype: ST+SA (sammensatt variabel som består av 5 enkeltvariabler; 4 tetthets- og konsentrasjonsvariabler og 1 trinndelt andelsvariabel).

Variabelformel: 6TO+A7 (6 tetthetsvariabler hvis mengde for fem tallfestes ved å måle total lengde av forekomster av den aktuelle landformenheten innenfor arealenheten og for en angis ved å telle opp antall landformenheter; én andelsvariabel for arealandel av spylerenne registrert med avkryssingsterskel 0, det vil si at verdi = 1 indikerer forekomst av landformenheten uansett hvor lav arealendelen er).

Definisjoner og landformenheter

Definisjoner av de seks landformenhetene som inngår i landformgruppa erosjonsformer knyttet til rennende vann (ER) er gitt i Tabell 1.