T8 Lav og markboende sopp

• Innhold
• Kort om hovedtypen
• Ufyllende beskrivelse
• Avgrensning mot andre hovedtyper
• Kort om grunntypeinndelingen
• Andre lokale basisøkokliner
• Regional variasjon
• Tilstandsøkokliner

Kort om hovedtypen

Lav og markboende sopp omfatter fruktlegemer og mycel av lav og terrestriske, markboende sopp.

Utfyllende beskrivelse

Lav og markboende sopp omfatter lav som livsmedium (Bilde 8), samt fruktlegemer og mycel av terrestriske, markboende sopp som direkte eller indirekte tjener som næringsmedium for andre organismer (Bilde 1–7). Alle sopper som forekommer i så store konsentrasjoner at de utgjør livsmedier for andre organismer (unntatt vedboende sopp), inkludert muggsopp (Bilde 1), sot- og rustsopp, tilhører denne livsmedium-hovedtypen. Lav og markboende sopp inkluderer både levende og dødt soppvev. Skillet mellom levende og død sopp har betydning for forekomst av sporespisende organismer i forhold til rene nedbrytere.

Avgrensning mot andre hovedtyper

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 23 – ved-livsmedier (T6) og lav og markboende sopp (T8)
• Avgrensningskommentar 26 – lav og markboende sopp (T8) og dødt plantemateriale (T10)

Kort om grunntypeinndelingen

Livsmedium-hovedtypen lav og markboende sopp er relevant for soppspisende organismer og rovdyr og parasitter som lever i nær tilknytning til disse. Inndelingen i 7 grunntyper er basert på to økokliner (Fig. 1, Bilde 1–8).

1. Opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N)
2. Innstråling: varme (IS–B)

Valg av økokliner og trinn

Grunntypeinndelingen av lav og markboende sopp har opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N) med 6 trinn som første økoklin. De ulike taksonomiske soppgruppene har forskjellig fauna av symbionter knyttet til seg og skiller seg derfor med hensyn til artssammensetning. Muggsopp kan være næringsmedium for mange arter. Som regel er muggsoppmiljøer så sterkt knyttet til andre, mer ’håndfaste’ livsmedier at det er naturlig å se på dem som tilstander av disse livsmediene. Noen muggsoppforekomster har imidlertid så stor romlig utstrekning (et eksempel er vist i Bilde 1) at de må betraktes som livsmedium for de assosierte artene [opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N) trinn NY1 muggsopp]. Grunntypen [3] hattsopp (Bilde 2–5), som er definert på grunnlag av opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N) trinn NY3  hattsopp, omfatter ikke-vedaktige fruktlegemer av sekk- og stilksporesopp. Foruten de typiske hattsoppene inkluderer grunntypen også skivesopp på trær, gelesopp, morkler, begersopp og fingersopp. Grunntypen [4] buksopp omfatter blant annet røyksopp (Bilde 6), brødkorgsopp og stanksopp. Grunntypen [5] underjordisk mycel er viktig for å beskrive assosiasjoner mellom saprofyttiske karplantearter og sopp (Bilde 7).

Slimsopp kan leve på ulike typer plantemateriale, men forekommer ofte i tilknytning til død ved. Arter som er knyttet til slimsopp blir derfor i hovedsak oppfattet som vedlevende arter, og slimsopp som livsmedium inkluderes derfor i ved-livsmedier.

Liksom for levende planter på land anses innstråling: varme (IS–B) å være av betydning for artssammensetningen innenfor visse grupper av lav og markboende sopp.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Grunntypeinndelingen er forenklet ved at fire trinn langs innstråling: varme (IS–B)

er slått sammen til to samletrinn med henholdsvis trinn B1 kjølig og trinn B2 normalvarmt, og trinn B3 varmt og trinn B4 svært varmt (’varme steder’).’Varme steder’ skal ha et klart gunstigere varmeklima enn normalt (Bilde 3, 4, 9), som skal gi seg utslag i artssammensetningen av assosierte organismer. Varmeklimaet anses å ha betydning for artssammensetningen av assosierte arter for i hvert fall ett trinn langs opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N); trinn NY5 underjordisk mycel. For de andre trinnene langs opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N) er betydningen av innstråling: varme (IS–B) foreløpig ikke godt nok belagt til at separate grunntyper er skilt ut for ’varme steder’. Antallet grunntyper blir derfor 7.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Markas egenskaper, som kommer til uttrykk gjennom tilknytningen til natursystem-hovedtype (og grunntype), er relevant både for soppartenes og symbiontenes preferanser og derfor viktig for artssammensetningen på lav og markboende sopp. Variasjon langs alle relevante lokale basisøkokliner (for marka) anses tilfredsstillende fanget opp gjennom beskrivelsessystemet for hovedtypen på natursystem-nivået som det aktuelle livsmediet er knyttet til.

Andre lokale basisøkokliner

Tre andre lokale basisøkokliner inngår i beskrivelsessystemet for lav og markboende sopp (Fig. 2):

Mikrohabitat: sopp (MI–B) gir anledning til å presisere hvilket sopp-livsmedium en art foretrekker, det vil si skille mellom trinn BY1 fruktlegeme, steril del, trinn BY2 fruktlegeme, sporebærende del (soppsporer) og trinn BY3 mycel.

Substratstruktur: sopptilstand (ST–C) med to trinn, CY1 levende sopp og trinn CY2 død sopp, har stor betydning for artssammensetningen på sopp-livsmediet. På grunn av at såvel soppen som arter som er assosiert med sopp har rask dynamikk, er substratstruktur: sopptilstand (ST–C) inkludert i  beskrivelsessystemet for lav og markboende sopp som ’annen lokal basisøkoklin’.

Vannmetning: substratfuktighet (VM–B) med 5 ordinære trinn og ett spesialtrinn er også er inkludert i beskrivelsessystemet for lav og markboende sopp.

Regional variasjon

Klimarelaterte gradienter (regional variasjon) er svært viktig for sammensetningen av arter assosiert med lav og markboende sopp fordi soppartenes utbredelse i stor grad er betinget av variasjon langs klimatiske gradienter (Wollan et al. 2008). Variasjonen på regional skala fanges opp gjennom inndelingen i bioklimatiske soner (BS) og bioklimatiske seksjoner (BH).

Tilstandsøkokliner

Med unntak for substratstruktur: sopptilstand (ST–C) som er inkludert i beskrivelsessystemet for lav og markboende sopp som ’annen lokal basisøkolin’, er tilstandsvariasjon trolig av liten betydning for variasjonen i artssammensetning innenfor hovedtypen.

Kort om hovedtypen

Lav og markboende sopp omfatter fruktlegemer og mycel av lav og terrestriske, markboende sopp.

Ufyllende beskrivelse

Lav og markboende sopp omfatter lav som livsmedium (Bilde 8), samt fruktlegemer og mycel av terrestriske, markboende sopp som direkte eller indirekte tjener som næringsmedium for andre organismer (Bilde 1–7). Alle sopper som forekommer i så store konsentrasjoner at de utgjør livsmedier for andre organismer (unntatt vedboende sopp), inkludert muggsopp (Bilde 1), sot- og rustsopp, tilhører denne livsmedium-hovedtypen. Lav og markboende sopp inkluderer både levende og dødt soppvev. Skillet mellom levende og død sopp har betydning for forekomst av sporespisende organismer i forhold til rene nedbrytere.

Avgrensning mot andre hovedtyper

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 23 – ved-livsmedier (T6) og lav og markboende sopp (T8)
• Avgrensningskommentar 26 – lav og markboende sopp (T8) og dødt plantemateriale (T10)

Kort om grunntypeinndelingen

Livsmedium-hovedtypen lav og markboende sopp er relevant for soppspisende organismer og rovdyr og parasitter som lever i nær tilknytning til disse. Inndelingen i 7 grunntyper er basert på to økokliner (Fig. 1, Bilde 1–8).

1. Opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N)
2. Innstråling: varme (IS–B)

Valg av økokliner og trinn

Grunntypeinndelingen av lav og markboende sopp har opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N) med 6 trinn som første økoklin. De ulike taksonomiske soppgruppene har forskjellig fauna av symbionter knyttet til seg og skiller seg derfor med hensyn til artssammensetning. Muggsopp kan være næringsmedium for mange arter. Som regel er muggsoppmiljøer så sterkt knyttet til andre, mer ’håndfaste’ livsmedier at det er naturlig å se på dem som tilstander av disse livsmediene. Noen muggsoppforekomster har imidlertid så stor romlig utstrekning (et eksempel er vist i Bilde 1) at de må betraktes som livsmedium for de assosierte artene [opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N) trinn NY1 muggsopp]. Grunntypen [3] hattsopp (Bilde 2–5), som er definert på grunnlag av opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N) trinn NY3  hattsopp, omfatter ikke-vedaktige fruktlegemer av sekk- og stilksporesopp. Foruten de typiske hattsoppene inkluderer grunntypen også skivesopp på trær, gelesopp, morkler, begersopp og fingersopp. Grunntypen [4] buksopp omfatter blant annet røyksopp (Bilde 6), brødkorgsopp og stanksopp. Grunntypen [5] underjordisk mycel er viktig for å beskrive assosiasjoner mellom saprofyttiske karplantearter og sopp (Bilde 7).

Slimsopp kan leve på ulike typer plantemateriale, men forekommer ofte i tilknytning til død ved. Arter som er knyttet til slimsopp blir derfor i hovedsak oppfattet som vedlevende arter, og slimsopp som livsmedium inkluderes derfor i ved-livsmedier.

Liksom for levende planter på land anses innstråling: varme (IS–B) å være av betydning for artssammensetningen innenfor visse grupper av lav og markboende sopp.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Grunntypeinndelingen er forenklet ved at fire trinn langs innstråling: varme (IS–B)

er slått sammen til to samletrinn med henholdsvis trinn B1 kjølig og trinn B2 normalvarmt, og trinn B3 varmt og trinn B4 svært varmt (’varme steder’).’Varme steder’ skal ha et klart gunstigere varmeklima enn normalt (Bilde 3, 4, 9), som skal gi seg utslag i artssammensetningen av assosierte organismer. Varmeklimaet anses å ha betydning for artssammensetningen av assosierte arter for i hvert fall ett trinn langs opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N); trinn NY5 underjordisk mycel. For de andre trinnene langs opprinnelsestype: opprinnelse for lav og markboende sopp (OT–N) er betydningen av innstråling: varme (IS–B) foreløpig ikke godt nok belagt til at separate grunntyper er skilt ut for ’varme steder’. Antallet grunntyper blir derfor 7.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Markas egenskaper, som kommer til uttrykk gjennom tilknytningen til natursystem-hovedtype (og grunntype), er relevant både for soppartenes og symbiontenes preferanser og derfor viktig for artssammensetningen på lav og markboende sopp. Variasjon langs alle relevante lokale basisøkokliner (for marka) anses tilfredsstillende fanget opp gjennom beskrivelsessystemet for hovedtypen på natursystem-nivået som det aktuelle livsmediet er knyttet til.

Andre lokale basisøkokliner

Tre andre lokale basisøkokliner inngår i beskrivelsessystemet for lav og markboende sopp (Fig. 2):

Mikrohabitat: sopp (MI–B) gir anledning til å presisere hvilket sopp-livsmedium en art foretrekker, det vil si skille mellom trinn BY1 fruktlegeme, steril del, trinn BY2 fruktlegeme, sporebærende del (soppsporer) og trinn BY3 mycel.

Substratstruktur: sopptilstand (ST–C) med to trinn, CY1 levende sopp og trinn CY2 død sopp, har stor betydning for artssammensetningen på sopp-livsmediet. På grunn av at såvel soppen som arter som er assosiert med sopp har rask dynamikk, er substratstruktur: sopptilstand (ST–C) inkludert i  beskrivelsessystemet for lav og markboende sopp som ’annen lokal basisøkoklin’.

Vannmetning: substratfuktighet (VM–B) med 5 ordinære trinn og ett spesialtrinn er også er inkludert i beskrivelsessystemet for lav og markboende sopp.

Regional variasjon

Klimarelaterte gradienter (regional variasjon) er svært viktig for sammensetningen av arter assosiert med lav og markboende sopp fordi soppartenes utbredelse i stor grad er betinget av variasjon langs klimatiske gradienter (Wollan et al. 2008). Variasjonen på regional skala fanges opp gjennom inndelingen i bioklimatiske soner (BS) og bioklimatiske seksjoner (BH).

Tilstandsøkokliner

Med unntak for substratstruktur: sopptilstand (ST–C) som er inkludert i beskrivelsessystemet for lav og markboende sopp som ’annen lokal basisøkolin’, er tilstandsvariasjon trolig av liten betydning for variasjonen i artssammensetning innenfor hovedtypen.