M3 Biogene karbonatsubstrater fra døde organismer

Biogene karbonatsubstrater fra døde organismer omfatter kalkrike sedimenter og rester av kalsiumkarbonatstrukturer fra døde koraller, kalkalger, rur, bløtdyr og pigghuder, samt skjellsandbanker.

Biogene karbonatsubstrater fra døde organismer omfatter kalkrike sedimenter og rester av kalsiumkarbonatstrukturer fra døde koraller, kalkalger (Bilde 2), rur (Bilde 1), bløtdyr (Bilde 3) og pigghuder, samt skjellsandbanker. Biogene karbonatsubstrater fra døde organismer forekommer som små elementer i et breit spekter av natursystem-typer, men kan også forekomme sammenhengende over et tilstrekkelig stort areal til å utgjøre en arealenhet på natursystem-nivået. Arealenheter dominert av biogene karbonatsubstrater fra døde organismer utgjør egne grunntyper som er definert på grunnlag av kornstørrelse (KO) trinn X1 korallgrus, trinn X2 kalkalgegrus og trinn X3 skjellsand (mellomfast afotisk saltvannsbunn [3] afotisk korallgrusbunn og [4] afotisk skjellsandbunn og mellomfast afotisk saltvannsbunn [5] eufotisk kalkalgegrusbunn og [6] eufotisk skjellsandbunn].

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 5 – (overveiende) uorganiske [hardbunn i marine systemer (M1), bløtbunn i marine systemer (M2), biogene karbonatsubstrater fra døde organismer (M3), hardbunn i ferskvann (F1), bløtbunn i ferskvann (F2), grovere uorganiske substrater på land (T1) og finere uorganiske substrater på land (T2)] og (overveiende) organiske livsmedier [levende organismer med karbonatsubstrater (M4) og organisk jord (T3)]
Avgrensningskommentar 8 – biogene karbonatsubstrater fra døde organismer (M3) og levende organismer med karbonatsubstrater (M4)
Avgrensningskommentar 9 – biogene karbonatsubstrater fra døde organismer (M3) og døde dyr i marine systemer (M8)

Livsmedium-hovedtypen biogene karbonatsubstrater fra døde organismer er relevant for påvekstorganismer og andre organismer som er avhengig av et kalkholdig substrat. Hovedtypen deles inn i 2 grunntyper på basis av én økoklin (Fig. 1):

Nedbrytningsgrad: biogene karbonatsubstrater fra døde organismer (NE–A)

Valg av økokliner og trinn

Økoklinen nedbrytningsgrad: biogene karbonatsubstrater fra døde organismer (NE–A), som har to trinn, anses tilstrekkelig for fange opp hovedtrekk i variasjonen innenfor biogene karbonatsubstrater fra døde organismer.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Livsmedium-hovedtypen omfatter biogene karbonatsubstrater fra døde organismer i sin alminnelighet; faste strukturer og avsetninger. Eksempler på faste strukturer er døde, fastsittende deler av korallrev og andre fastsittende organismer med kalkskall, slike som rur (Bilde 1) og kalkalger (Bilde 2). Avsetninger omfatter skjellsandbanker, men også mindre ansamlinger og enkeltdeler av døde organismer med kalkskall som er avsatt i marine systemer (Bilde 2–3). Grunntypene biogene karbonatsubstrater fra døde organismer [1] faste biogene karbonatsubstrater og [2] biogene karbonatsubstrat-avsetninger fordeler seg i hovedsak på ulike natursystem-hovedtyper, henholdsvis på fast og på mellomfast bunn (se Artikkel 14: C).

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytning til natursystem-hovedtype (og grunntype) har betydning for artssammensetningen på biogene karbonatsubstrater fra døde organismer. Særlig viktige lokale basisøkokliner er dybderelatert lyssvekking i vann (DL), marin salinitet (SA), vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) og bevegelsesenergi (BE), som (vanligvis) kommer til uttrykk på så grov skala at den blir fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til.