M4 Levende organismer med karbonatsubstrater

Levende organismer med karbonatsubstrater omfatter planter og dyr med ytre kalkskall som substrat for andre organismer.

Levende organismer med karbonatsubstrater omfatter planter og dyr med ytre kalkskall som gjennom sin fysiske struktur og/eller sitt levested gir grunnlag for helt spesielle organismesamfunn (Bilde 1–4). Levende organismer med karbonatsubstrater omfatter blant annet kalkalger, koraller (Bilde 1–2), muslinger (Bilde 4), krepsdyr (Bilde 3), pigghuder og armføttinger. Store kaldtvannskorallkolonier (Lophelia spp.) gir grunnlag for en egen landskapsdel-hovedtype, korallrev, som utgjør et spesielt artsrikt substrat med både levende og døde komponenter av kaldtvannskoraller (Bilde 1–2).

Korallrev som mosaikk av livsmedier

Korallrev (Bilde 2) består av en mosaikk av livsmedier som etableres på andre livsmedier, først og fremst på bølgeeksponert hardbunn i marine systemer. Koraller kunne således vært betraktet som livsmedium.grunntyper innenfor hardbunn i marine systemer. En slik løsning ville imidlertid vært lite hensiktmessig fordi koraller gir grunnlag for svært komplekse og artsrike organismesamfunn.

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

Avgrensningskommentar 5 – (overveiende) uorganiske [hardbunn i marine systemer (M1), bløtbunn i marine systemer (M2), biogene karbonatsubstrater fra døde organismer (M3), hardbunn i ferskvann (F1), bløtbunn i ferskvann (F2), grovere uorganiske substrater på land (T1) og finere uorganiske substrater på land (T2)] og (overveiende) organiske livsmedier [levende organismer med karbonatsubstrater (M4) og organisk jord (T3)]
Avgrensningskommentar 8 – biogene karbonatsubstrater fra døde organismer (M3) og levende organismer med karbonatsubstrater (M4)
Avgrensningskommentar 10 – levende organismer med karbonatsubstrater (M4) og levende marine planter (M5)
Avgrensningskommentar 11 – levende organismer med karbonatsubstrater (M4) og levende marine dyr (M6)

Livsmedium-hovedtypen levende organismer med karbonatsubstrater er relevant for en lang rekke organismer med symbiotiske forhold og andre typer relasjoner (se Artikkel 24 for begrepsapparat for interaksjoner mellom organismer) til organismer med karbonatsubstrater. Hovedtypen deles i 6 grunntyper på basis av to økokliner (Fig. 1):

Mikrohabitat: dyr (MI–C)

Opprinnelsestype: opprinnelse for levende organismer med karbonatsubstrater (OT–F)
Valg av økokliner og trinn
Mikrohabitat: dyr (MI–C) med tre relevante trinn, trinn CY1 ikke fastsittende på dyret, trinn CY5 ytre vev (kalkskall) og trinn CY6 indre vev, anses for viktigste lokale basisøkoklin for variasjon innenfor levende organismer med karbonatsubstrater fordi de tre trinnene er assosiert med fundamentalt ulike organismesamfunn. Ikke fastsittende samfunn er først og fremst knyttet til koraller, og består av bevegelige symbionter som ofte lever i mutualistiske eller kommensalistiske forhold med korallene (Artikkel 24). Korallmakken (Eunice norvegica) er et godt eksempel. Denne arten tar næring fra korallene samtidig som den vokter korallene for inntrengere og overvekst (Bilde 1). Koraller er foretrukket substrat for mange pigghuder, både fordi de kommer bedre til vannmassene og fordi detritus som samler seg opp i bakevjer på korallrevene er foretrukken føde. På kalkskall (grunntype [3] kalkskall på levende organismer med karbonatsubstrater] er fastsittende organismer sjeldnere enn på koraller, og påvekstorganismene er i stor grad de samme som i biogene karbonatsubstrater fra døde organismer [1] faste biogene karbonatsubstrater. Grunntypen indre vev huser i hovedsak parasittiske, men også enkelte mutualistiske organismer.

Substratets opprinnelse (systematiske tilhørighet) har også betydning for artssammensetningen av assosierte arter. Denne variasjonen fanges opp av økoklinen opprinnelsestype: opprinnelse for levende organismer med karbonatsubstrater (OT–F), som også har med tre trinn.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Levende organismer med karbonatsubstrater deles (tentativt) i 6 grunntyper (det er 9 kombinasjoner av trinn langs de to økoklinene). Forenklingen består i at det ikke er skilt ut egne grunntyper for trinnene langs opprinnelsestype: opprinnelse for levende organismer med karbonatsubstrater (OT–F) for mikrohabitat: dyr (MI–C) trinn CY5 ytre vev (kalkskall), og at det for mikrohabitat: dyr (MI–C) trinn CY1 ikke fastsittende på dyret bare er skilt mellom opprinnelsestype: opprinnelse for levende organismer med karbonatsubstrater (OT–F) trinn FY1 steinkoraller og ’andre opprinnelser’.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytning til natursystem-hovedtype og plasseringen langs lokale basisøkokliner (grunntyper innenfor de relevante natursystem-hovedtypene) er særlig viktig for artssammensetningen i grunntypene for fastsittende organismer [mikrohabitat: dyr (MI–C) trinn FY1 steinkoraller og trinn FY2 andre fastsittende organismer enn steinkoraller]. Variasjon langs de lokale basisøkoklinene marin salinitet (SA), bevegelsesenergi (BE), vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) og dybderelatert lyssvekking i vann (DL) kommer (vanligvis) til uttrykk på så grov skala at den blir fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til.

Levende organismer med karbonatsubstrater består vanligvis (med unntak for koraller) av enkeltindivider (vertsdyr) som i sin tur har egen livsmedium-tilknytning. Karakterisering av vertsdyrets livsmedium-tilknytning er en nødvendig del av karakteriseringen av livsmedium-tilhørigheten for arter som har levende organismer med karbonatsubstrater som substrat.

Ingen andre økokliner inngår i beskrivelsessystemet for levende organismer med karbonatsubstrater.

Det er sannsynligvis betydelig regional variasjon i artssammensetning innenfor levende organismer med karbonatsubstrater. Denne variasjonen fanges trolig opp av de regionale økoklinene marine vannmassetyper (MT) og marine økoregioner (MS).

Følgende generelle tilstandsøkokliner, som er relevante for fullstendig beskrivelse av bløtbunn i marine systemer, fanges opp av beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået:

Eutrofieringstilstand (EU)
Miljøgifter og annen forurensning (MG)
Fremmedartsinnslag (FA)
Én tilstandsøkoklin er i tillegg relevant på livsmedium-nivået (Fig. 2):

Bunntråling (BU)
Bunntråling (BU) registreres som en totrinnsvariabel, med skille mellom trinn 1 uten spor etter bunntråling og trinn 2 spor etter bunntråling.