Hydrozoer
Hydrozoa

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• ​Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter
• Årsak til rødlisting
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser
• Siden siteres som:

Tre arter av hydrokoraller (familie Stylasteridae) har fast etablerte populasjoner i Norge. Dette er hydrozoer som lever hele livet sitt på havbunnen, og de fungerer ofte som viktige komponenter i dyphavsfaunaen i tilknytning til kaldtvanns korallhauger og korallrev.

Hydrokoraller er globalt sett den nest mest artsrike familien i klassen hydrozoer (Hydrozoa) i rekken nesledyr (Cnidaria) (Bouillon mfl., 2006). De er skjøre, svakt forgreinete koloniale hydrozoer med et hardt skjelett laget av kalsiumkarbonat (dette kalles ofte korallum). På grunn av dette skjelettet grupperes familien sammen med familien Milleporidae (også Hydrozoa, men finnes ikke i Norge) og steinkoraller (Anthozoa: Scleractinia) i samme økologiske eller funksjonelle kategori av "harde" eller "steinete" koraller. Den ytre likheten mellom hydrokoraller og ekte koraller er så sterk at hydrokoraller ble ansett som en undergruppe av steinkorallene i over et århundre, og det var først i 1873 at G.O. Sars begynte å stille spørsmål ved tilknytningen mellom de to gruppene. Til slutt, under "Challenger" ekspedisjonen, oppdaget H. N. Moseley at Stylasteridae faktisk er hydrozoer og dermed nærmere knyttet til hydroider og kolonimaneter (Siphonophorae) enn til steinkoraller (Zibrowiusog Cairns, 1992).

Hydrokoraller er viktige bestanddeler av korallbanker og korallhager, som danner substrat for fisk og marine invertebrater. Det er en utelukkende marin gruppe, kjent fra Antarktis til polarsirkelen på dyp fra 0 til over 2700 m, selv om de er vanligst på 200–400 m (Cairns, 2007). Artene som forekommer i Norge har ingen kommersiell verdi, men ellers i verden er minst en art - den lilla hydrokorallen Stylaster californicus (Verrill, 1866) - samlet inn for kommersielle formål (Love mfl., 2010). Stylaster californicus har en ganske porøs korallum, som ikke er egnet for kutting, utskjæring og polering, i motsetning til skjelettene til røde og svarte koraller. Derimot har mange andre hydrokoraller en hard og fargerik korallum som er ganske lik den av dyrebare koraller og potensielt kunne produseres til smykker og utnyttes kommersielt. På grunn av dette potensialet har alle hydrokoraller blitt plassert på CITES-vedlegg II for å begrense at de blir brukt i internasjonal handel (CITES, 2020).

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapen om hydrozoer i Norge er for det meste svært dårlig, med famlien Stylasteridae som et hederlig unntak så langt. Den taksonomiske statusen for de fleste øvrige hydrozoene er under revidering, noe som vanskeliggjør sammenligninger av datasett betraktelig fram til taksonomien er mer stabil og revisjonene ferdigstilt. Mesteparten av Hydrozoa-registreringene i Norge må bekreftes fra innsamlet materiale før de kan brukes som grunnlag for rødlistebehandling. På grunn av det harde kalkskjelettet er det mulig å sjekke registreringene av hydrokoraller fra vitenskapelige samlinger, og slik bruke dette som en trygg basis for rødlistebehandling. For de andre hydrozoene vil det være nødvendig med undersøkelser av ferskt materiale. Deler av dette kunnskapshullet vil forhåpentligvis dekkes gjennom Artsprosjektet NORHYDRO (Norwegian marine benthic Hydrozoa), slik at vi vil ha et bedre kunnskapsgrunnlag til neste rødlisterevisjon.

Kunnskapen om hydrokoraller i norske farvann varierer mellom relativt god for de to hyppig forekommende artene Stylaster gemmascens og S. norvegicus til knapp for den mindre vanlige Pliobothrus symmetricus.

Informasjon om forekomster for alle tre artene i Norge er spredt i litteraturen, og ofte også skjult i upubliserte kataloger fra museumssamlinger. Den første hydrokorall-arten som ble beskrevet fra undersøkelsesområdet var Stylaster norvegicus (Gunnerus, 1768), etterfulgt av Stylaster gemmascens (Esper, 1794), men flertallet av observasjonene for alle tre artene i Norge kommer fra perioden mellom 1900 og 1950, da det var mye fokus på å samle og identifisere invertebrater langs hele norskekysten. Til sammenligning har det blitt samlet inn lite materiale siden 1950, og mesteparten av opptegnelsene fra de siste årene består av feltobservasjoner mer enn innsamlete eksemplarer. Siden identifisering til artsnivå ikke alltid er mulig fra undervannsbilder, er det derfor tydelig en sterk underrapportering av hydrokoraller fra nyere tid.

Vurderingen av disse tre artene for Norsk rødliste for arter er basert på en omfattende litteraturgjennomgang samt den fysiske studien av samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (inkludert funn fra Mareano-prosjektet) og rapportert materiale fra NTNU Universitetsmuseum. Verifiserte observasjoner inkludert i Artskart (Artskart, 2020) samt nye opptegnelser fra Artsprosjektet NORHYDRO ble også inkludert i vurderingen. De fleste av observasjonene til alle de tre hydrokorallartene i Norge er ganske gamle, og er gjennomgått i omfattende publikasjoner fra Zibrowius og Cairns (1992) og Schuchert (2008).

​Avgrensninger og definisjoner

Rødlistevurderingen for hydrokorallene inkluderer kystområdene rundt Fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen, samt havområdene ut til grensen til den norske økonomiske sonen i Norskehavet (Artsdatabanken, 2020). Dette inkluderer alle de marine miljøene fra kystsonen, over sokkelhavet og den kontinentale skråningen til dypvannet ned til ca. 3500 m dyp.

Alle de tre artene som er kjent for å være til stede i norske marine territorium er vurdert. Vurderingene er gjort på grunnlag av kjent eller antatt utbredelse av arten, samt den trenden som er identifisert for deres foretrukne habitat i Norge. For alle de tre artene mangler oppdatert informasjon om populasjonsstørrelse og spesifikk utbredelse, så vurderingen er basert på kunnskap om artenes miljøkrav sammenlignet med den totale dokumenterte utbredelsen og hyppigheten av materiale som er samlet inn og identifisert fra deres habitater. Det er ønskelig at innsatsen for å registrere disse artene økes hvis man skal bekrefte statusen til de tre artene av norske hydrokoraller bedre.

Antall rødlistearter

Alle de tre hydrokorallartene i Norge vurderes som nær truet NT.

Årsak til rødlisting

Alle tre artene av Stylasteridae som finnes i Norge er vurdert til nær truet NT basert på kriterium B2b(iii), begrenset forekomstareal (B2) i kombinasjon med pågående nedgang av kvalitet og/eller areal av artens habitat (B.b(iii)). De er sterkt knyttet til kaldtvannskorallrev, en naturtype som er vurdert til nær truet NT i Norsk rødliste for naturtyper. Tap og forringelse av habitatet korallrev er den største påvirkningsfaktoren for hydrokorallene. Korallrev påvirkes negativt av bl.a. bunntråling, men også av garn- og linefiske (Buhl-Mortensen, 2018). Klimaendringer som havforsuring og havtemperaturøkning vil også kunne få en negativ effekt på hydrokorallene.

Ekspertkomité

Hydrokoraller er behandlet av ekspertkomitéen for nesledyr som består av Anne Helene S. Tandberg (leder), Pål Buhl-Mortensen og Luis Martell. Vurderingene for hydrokoraller er utført av Luis Martell.

Takk

En stor takk til folkene i rødlisteteamet og Artskartteamet ved Artsdatabanken, prosjektet Mareano ved Havforskningsinstituttet, Jon Anders Kongsrud ved Naturhistorisk Museum i Bergen, og Torkild Bakken ved NTNU vitenskapsmuseet for beredvillig hjelp og tilgang til databaser over innsamlet materiale.

Referanser

Artsdatabanken (2020). Veileder til rødlistevurdering for Norsk rødliste for arter 2021. Versjon 2.2.5.1 februar 2020.

Artskart.artsdatabanken.no (30.08.2020). Funndata for Stylasteridae fra: University Museum of Bergen, Natural History Museum at the University of Oslo, Tromsø University Museum, NTNU University Museum. Nedlastet fra Artskart.

Bouillon J, Gavilli C, Pages F, Gili JM og Boero F (2006). An introduction to Hydrozoa. Mém Mus Natl Hist Nat 194: 1–591

Buhl-Mortensen P (2018). Korallrev, Marint dypvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (12.1.2021) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/3

Cairns SD (2007). Deep-water corals: an overview with special reference to diversity and distribution of deep-water scleractinian corals. Bull Mar Sci 81(3): 311–322.

CITES (2020). Convention on International Trade of Endangered Species of Wild Fauna and Flora. The CITES species: Appendix II. Available in: https://www.cites.org/eng/app/appendices.php [Last accessed 06 September 2020].

Esper EJC (1788-1830). Die Pflanzenthiere in Abbildungennach der Naturmit Farbenerleuchtet nebst Bemerkungen. Nürnberg. 3 vol.

Esper EJC (1794-1806). Fortsetzungen der Pflanzenthiere in Abbildungennach der Natur mit Farbenerleuchtet. Nürnberg. 2 vol.

Gunnerus JE (1768). Om nogle Norske coraller. Kong. Norske Vidensk. Selsk. Skr. 4: 38-73, 2 pl.

Love MS, Lenarz B og Snook L (2010). A survey of the reef fishes, purple hydrocoral (Stylaster californicus), and marine debris of Farnsworth Bank, Santa Catalina Island. Bull Mar Sci 86(1): 35–52.

Schuchert P (2008). The European athecate hydroids and their medusae (Hydrozoa, Cnidaria): Filifera part 3. Revue suisse de zoologie 115:221-302.

Verrill AE (1866). Synopsis of the polyps and corals of the North Pacific Exploring Expedition, with descriptions of some additional species from the west coast of North America. Part III. Madreporaria. Proceedings of the Essex Institute 5: 17–50.

Zibrowius H og Cairns SD (1992). Revision of the northeast Atlantic and Mediterranean Stylasteridae (Cnidaria: Hydrozoa). Mémoires du Muséum national d'Histoire naturelle, Paris, Séries A Zoologie. doi.org/10.1017/S0025315400059567