Utdødde arter i Norge

• Innhold
• Arter som ikke lenger blir regnet som utdødde i Norge 
• Hvor fantes de utdødde artene? 
• Utdøing er vanskelig å dokumentere 
• Siden siteres som:

I Rødlista 2021 er åtte nye arter og én underart regnet som utdødde fra Norge: sibirstjerne Eurybia sibirica (og derfor den eneste underarten E. sibirica subsp. subintegerrima), kubrems Hypoderma bovis, liten kubrems Hypoderma lineatum, sauebrems Oestrus ovis, elverovskinn Peniophorella echinocystis, leirsoleie Ranunculus hederaceus, svartskjene Schoenus nigricans og smal treblomsterflue Temnostoma angustistriatum. Det er ikke kjent at arter har dødd ut fra Svalbard.

Kubrems, liten kubrems, sauebrems, leirsoleie og svartskjene ble ikke vurdert i 2015. De tre andre, i tillegg til underarten, var i 2015 vurdert til rødlistekategorien kritisk truet CR. Sibirstjerne med underarten E. sibirica subsp. subintegerrima finnes fortsatt i Norge, ved innsjøen Aursunden i Røros kommune. Den regnes nå som så avhengig av så intensive skjøtselstiltak at populasjonen faller utenfor vurderingsavgrensningene som er laget av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Soppen elverovskinn er en sørlig art har blitt funnet en gang i Osloområdet på 1800-tallet, men har ikke blitt gjenfunnet siden. Smal treblomsterflue er kjent fra ett funn på 1800-tallet. Den ble også merket med merkelappen trolig utdødd i 2015, men det antas nå som svært sannsynlig at den har dødd ut fra Norge, siden den ikke har blitt gjenfunnet tross økt innsats fra insektsamlere.

Arter som ikke lenger blir regnet som utdødde i Norge 

Totalt er 107 av artene som ble vurdert i 2021 vurdert til kategorien regionalt utdødde RE. Ingen av disse er globalt utdødde, dvs. de finnes trolig fremdeles i noen av våre naboland. Tallet for utdødde arter er likevel lavere enn i 2015, da 114 arter ble regnet som utdødde. En av artene som ble regnet som regionalt utdødd i 2015, var skjesveve Pilosella cochleatiformis i den taksonomisk utfordrende hårsveveslekta. På grunn av at systematikk til en del av hårsvevene er uklar og tvetydeing, kan ikke skjesveve vurders og blitt flyttet til kategorien ikke vurdert. Med bakgrunn i ny kunnskap har ytterligere 14 arter som ble vurderte til å være utdødde i Norge i 2015, nå fått andre kategorier på Rødlista 2021. 

Lønnekveldsfly Acronicta aceris har blitt regnet som utdødd fra Norge i over 150 år, men de senere årene har arten rekolonisert Østfold og Akershus, hvor den har blitt funnet flere ganger i nyere tid. Bråtebarktege Aradus laeviusculus ble i 2015 regnet som utdødd, men ekspertkomitéen har nå justert vurderingen til kritisk truet CR (med merkelappen trolig utdødd) siden den potensielt kan finnes her likevel, med bakgrunn i gjenfunn i Sverige og Finland. Svalerot Vincetoxicum hirundinaria på sin side, regnes ikke som utdødd i Rødlista 2021 grunnet gjenfunn de senere år. Det er imidlertid noe usikkert om det dreier seg om naturlig spredning fra naturlige forekomster (nærmeste i Göteborg, Sverige), eller om det har vært menneskelig spredning. Siden dette ikke er avklart, vurderes forekomstene som hjemlige inntil annen kunnskap foreligger.  

Ni arter som i 2015 ble regnet som utdødde er funnet igjen, og er nå vurderte som trua. De fleste av disse artene er funnet de siste fem åra. Ofte er det usikkert om artene har etablert seg på nytt fra populasjoner i naboland, eller om de har vært her hele tiden. 

Hvor fantes de utdødde artene? 

47 utdødde arter har vært tilknyttet semi-naturlig mark (også kalt kulturmark). Naturtypene som inngår i semi-naturlig mark er avhengige av hevd som slått og beite. Flere andre habitattyper som er avhengige av en viss grad av forstyrrelse har hatt forekomster av arter som nå er utdødd fra Norge. Eksempler på dette er kyst (strandeng, sanddynemark mfl.), berg og ur (åpen grunnlendt mark, rasmark mfl.), og sterkt endret mark (hager, parker mfl.). Dette er habitattyper som har vært viktige leveområder for henholdsvis 25, 17 og 34 arter. Flere av artene har hatt leveområder i mer enn én habitattype. 

Det er også 27 skoglevende arter som har dødd ut siden år 1800. Det er bare en fjellart, puterublom Draba corymbosa, som blir regnet som utdødd. Puterublom lever på fjellkoller med kalkrik grunn og er vanlig på Svalbard. På fastlandet er arten bare kjent fra en lokalitet i Kåfjord i Troms, der den ble har blitt samlet én gang rundt år 1900.

Utdøing er vanskelig å dokumentere 

Mange av artene på Rødlista har i lengre tid forekommet på svært små areal eller har svært små populasjoner, samtidig som populasjonen kan være i nedgang. En kan derfor forvente at arter vil kunne dø ut naturlig på grunn av rene tilfeldigheter eller menneskelig påvirkning, og antallet utdødde arter kan dermed virke lavt. Forklaringen finnes delvis i retningslinjene til IUCN, som sier at arter ikke skal defineres som regionalt utdødde dersom det er tvil om at arten virkelig er utdødd. Det gjør at det kan ta lang tid fra siste observasjon av en art er gjort, til en med sikkerhet kan si at arten har dødd ut. I tillegg må det letes etter arten av noen som kan dens kjennetegn (eller også ved hjelp av f.eks. DNA-barcoding) på steder den har vært, eller kan tenkes å være ut fra kjente habitatkrav før man oppfyller kravene som IUCN har satt for kategorien regionalt utdødd RE. Det er likevel viktig å påpeke at kunnskapen om våre sjeldneste arter har være, og fremdeles er, mangelfull. Det er antatt at det er over 10 000 flere arter i Norge enn de vi vet om i dag, og dette gjør at arter kan dø ut uten at vi vet om det. 

I tillegg til de 107 artene som er regnet som regionalt utdødd RE, så har ekspertene mulighet til å sette på en merkelapp på arter i kategorien kritisk truet CR, dersom de mener arten kan være utdødd, men hvor kunnskapen ikke er tilstrekkelig for å oppfylle kravene IUCN setter for denne kategorien. I Rødlista 2021 har 40 arter fått denne merkelappen.