Spissnutefrosk
Rana arvalis
Spissnutefrosk er en relativt liten frosk. Kroppen er vanligvis brun med mørkere flekker, mørke bånd på bakbeina og en tydelig, mørk ansiktsmaske. Hannene blir ofte blå i paringstiden. Arten finnes i lavlandet på Østlandet og langs Sørlandskysten. Den lever i åpne landskap med grunne dammer, samt i barskog med sure skogstjern. Gytingen foregår i april til juni.
Spissnutefrosk i amplexus
Under paringen griper hannen rundt hunnen ovenfra og holder henne fast til hun er klar til å legge egg.
Størrelse
Kroppslengde: vanligvis 3,5–8,0 cm.
Kjennetegn
Spissnutefrosk er en relativt liten frosk med glatt hud. Beina er lange, og arten er god til å hoppe. Frambeina mangler svømmehud, mens bakbeina har godt utviklet svømmehud. Den innerste tåa på bakbeinet har en stor og hard fotrotsknute som utgjør omtrent en tredjedel av lengden fra basis av knuten til tåspissen. Hannens frambein er noe kraftigere enn hunnens, og det innerste leddet på tommelen er kraftigere hos hannen enn hos hunnen. I paringstiden utvikler hannen svarte, forhornede gripeorganer på tomlene. Hakepartiet kan blåses opp og brukes som lydorgan (kvekkepose). Også munnvikene bidrar som kvekkeposer, men uten at de blåses betydelig opp. Kroppsfargen er brunlig, men varierer for øvrig en hel del. Grunnfargen varierer fra lysebrun til brunoransje, brunsvart eller grålig. Ryggen og sidene har vanligvis mer eller mindre utbredte mørke flekker. Ryggen kan også ha en lys midtstripe. Bakbeina har oftest mørke tverrbånd. Hodet har et markant mørkt bånd (en maske) på hver side. Masken starter på snuten, omslutter øyet og fortsetter bakover mot skulderen. Buksiden er oftest ensfarget lys men kan også ha mer eller mindre utbredte mørke pletter. Øyet har gyllen til brunlig iris og horisontalt oval pupill. I paringstiden utvikler hannene ofte sterkt blålig gytedrakt i noen få dager, men dette gjelder ikke alle populasjoner og er også temperaturavhengig.
Egget er mellom 1,5 og 2,2 mm stort. Oversiden er svart til brunsvart, mens undersiden har en grålig flekk. Hvert egg er innkapslet i gjennomsiktig gelé, og eggene legges i klaser med mellom 500 og 3 000 egg.
Rumpetrollet blir opptil 48 mm langt. Halen er nesten dobbelt så lang som kroppen og er oftest tilspisset. Kroppen er brun til nesten svart med tallrike gylne pletter. Overleppa har 2–3 leppetannrekker, og underleppa har 3 rekker.
Egg av spissnutefrosk
Forvekslingsarter
Spissnutefrosk kan skilles fra padder på sin glattere hud, på at bakbeina har mørke tverrstriper og på at nakken mangler parotidekjertler. Arten kan skilles fra «grønnfrosk» (Pelophylax spp.) på at øynene sitter noe lavere plassert på hodet, samt på den mørke ansiktsmasken. Spissnutefrosk har dessuten ikke grønne tegninger slik Pelophylax ofte har. Eggene kan skilles fra øvrige amfibieegg, utenom buttsnutefroskens, på at de er svarte og legges i klaser. Rumpetrollene kan skilles fra andre arters rumpetroll, utenom buttsnutefroskens, på at de har tilspisset hale og ikke blir over 50 mm.
Spissnutefrosk er meget lik buttsnutefrosk. Hannene hos de to artene har helt ulik kallelyd, men artene kan ellers i praksis bare skilles sikkert på fotrotsknuten på den innerste tåa på bakbeinet. Hos spissnutefrosk er fortrotsknuten stor, hard og utstående. Lengden på knuten utgjør om lag en tredjedel av den totale lengden fra basis av knuten og ut til tåspissen. Sett fra siden er fotrotsknuten lengre enn det innerste tåleddet. Hos buttsnutefrosk er fotrotsknuten betydelig mindre og bløt. Lengden på knuten utgjør bare rundt en fjerdedel av den totale lengden fra basis av knuten og ut til tåspissen. Sett fra siden er fotrotsknuten kortere enn det innerste tåleddet. Spissnutefrosk blir for øvrig ikke like stor som buttsnutefrosk. Snuten er vanligvis noe mer tilspisset enn hos buttsnutefrosk («haiprofil»), men det gjelder ikke alltid. Den mørke ansiktsmasken er vanligvis mørkere hos spissnutefrosk enn hos buttsnutefrosk, og overleppa er ofte renere hvit slik at kontrasten mellom masken og overleppa blir større. Skillet mellom masken og overleppa er også vanligvis skarpt og jevnt hos spissnutefrosk, mens det er mer diffust hos buttsnutefrosk. Bak øyet skråner den mørke ansiktsmasken nokså jevnt nedover hos spissnutefrosk. Hos buttsnutefrosk går maskens overkant gjerne rett bakover først og skråner deretter bratt ned. Spissnutefrosk har gjerne flere og tydeligere mørke flekker i overgangen mellom kroppssiden og buken, og større fargekontrast mellom overside og buk, samtidig som den lyse buken vanligvis er mer ensfarget enn hos buttsnutefrosk. Hannene hos buttsnutefrosk blir ikke tydelig blå i paringstiden slik hannene hos spissnutefrosk kan bli. Eggene hos de to artene kan i praksis ikke skilles sikkert, men klasene til spissnutefrosk er oftest litt mer kompakte ved at hvert egg har mindre gelé rundt seg. Geléen er også litt mer gjennomsiktig, og eggklasene er tyngre og synker i litt større grad til bunnen av vannet hos spissnutefrosk, uten at dette er sikre skilletegn. Begge artene legger vanligvis eggklasene flere sammen, men spissnutefrosk legger i større grad enn buttsnutefrosk også en del eggklaser enkeltvis. Rumpetrollene er også svært like, men rumpetrollet hos spissnutefrosk har noe mer klumpete kropp og buttere snute. Det sikreste skilletegnet mellom rumpetrollene er leppetannrekkene. Spissnutefrosk har 2–3 rekker på overleppa og 3 rekker på underleppa. Buttsnutefrosk har 3–4 rekker på overleppa og 4 rekker på underleppa.
Totalutbredelse
Spissnutefrosk finnes i Nord- og Mellom-Europa samt videre østover gjennom Russland til Kazakhstan og Mongolia. I Europa er arten utpreget nordlig og østlig. Vestgrensen går gjennom det nordligste Frankrike, mens sydgrensen går i Kroatia. Arten finnes i hele Danmark og i store deler av Sverige og Finland inkludert langt nord for polarsirkelen.
Utbredelse i Norge
Spissnutefrosk er utbredt på lavlandet Østlandet så langt nord som til Rena. Videre finnes arten langs Sørlandskysten til Vest-Agder. Det er mulig at arten er oversett og har et større utbredelsesområde, spesielt mot nordøst siden arten finnes langt nord i Sverige.
Rumpetroll av spissnutefrosk
Levested
Spissnutefrosk finnes særlig i nokså åpent terreng som heier, myrer, enger og flommark med små vannansamlinger. Arten er i mindre grad knyttet til skog, men kan også være vanlig i barskog med sure skogstjern. Den foretrekker områder som har et nettverk av dammer med korte avstander imellom.
Levevis
Spissnutefrosk oppholder seg helst på svært fuktige steder, gjerne i nærheten av gytedammen. Arten kan være aktiv både om dagen og natta. Menyen består av mange ulike invertebrater, som edderkopper, biller, fluer og sommerfugler.
Gytingen foregår i en kort periode mellom april og juni. Gytetidspunktet avhenger av lokalt vær og klima, men arten gyter oftest en uke senere enn buttsnutefrosk. Gyteplassene er typisk små, grunne dammer, grøfter og andre vannansamlinger, gjerne med ganske surt vann. Arten gyter ofte sammen med buttsnutefrosk.
Gytingen foregår både dag og natt, men særlig litt utpå ettermiddagen og kvelden. Hannene kan spille enkeltvis eller i større grupper. De sitter med hodene høyt hevet slik at de lyse hakene synes godt på avstand. Lokkelyden består av an serie lyse, klukkende lyder: «vupp, vupp, vupp». Lyden kan minne om luftbobler som slippes ut av en vannflaske. Lyden kan høres på rundt 40 meters avstand. Under gytingen vil hannene forsøke å gripe rundt hunnene ovenfra og låse dem i et fast grep med armene i hennes armhuler (amplexus). Hunnene kan gi fra seg en protestlyd dersom de blir grepet av en uønsket hann.
Hunnene legger eggklasene på vegetasjon under vann eller rett på bunnen, men ofte på så grunt vann at de stikker opp av vannet. Etter hvert som eggene sveller, blir de også lettere og begynner å stige opp mot overflaten. Hver hunn legger bare én eggklase. Rumpetrollene bruker vanligvis rundt to måneder på utviklingen, avhengig av vanntemperaturen. Rumpetrollene gjennomgår forvandlingen til frosker vanligvis en gang rundt midten av juli. Arten går i dvale en gang mellom september og november. Spissnutefrosk kan overvintre enten i vann eller nedgravd i bakken på land. Hannene overvintrer vanligvis i gytedammene, mens hunnene vanligvis overvintrer på land.
Spissnutefrosk
Arten er i snitt noe mindre enn buttsnutefrosk, og har litt spissere snute og noe mer kontrastrike ansiktstegninger.
Litteratur
Dolmen D (2008). Norske amfibier og reptiler (Feltherpetologisk guide). Bli med ut! 9. (2. revidert opplag). Fagbokforlaget, Bergen. 80s.
Fog K, Schmedes A og de Lasson DR (1997). Nordens padder og krybdyr. G.E.C. Gads Forlag, København. 365s.
Speybroeck J, Beukema W, Bok B og Van Der Voort J (2016). Field Guide to the Amphibians and Reptiles of Britain and Europe. Bloomsbury Wildlife. Bloomsbury Publishing Plc, London. 432s.