Lamellfiolkjuke Trichaptum laricinum er en sjelden kjuke som finnes i fjellgranskog og vokser på gran. Den er lett gjenkjennelig på sine fiolfargete hatter og lameller i porelaget. Arten har en nordlig-boreal utbredelse.

Nøkkelkarakterer

Fruktlegemene er ettårige og sittende, utbredt til utbøyd eller resupina­te og tynne, men stive. Hatten er vanligst blekbrun til grå, håret og svakt sonet. Den kan også være purpurfarget eller også brun i tørre fruktlegemer. Hatten har distinkte radiale skiver, som enkelte ganger er poreformet nær kanten. Kjøttet er blekt purpurfarget eller fiolett til brunt og seigt. Det er mindre enn 1 mm tykt, og det er sammenhengende med trama. Skivene er opptil 3 mm dype.

Hyfesystemet er dimitisk. Den har generative hyfer som er tynn- til tykkveggete, og med bøyler. Hyfene er 2–4 μm i diameter. Skjeletthyfene er tykkveggete og uten skillevegger. De er sjelden forgreinet og er 3–6 μm i diameter.

Cystidiene er tallrike. De er tykkveggete, med krystaller i toppen, og bredt fusoide. Cystidiene er 5–8,5 μm i diameter og er innleirete eller utstikkende til 10 μm.

Basidier er 18–20 x 5–6 μm og klubbeformete.

Basidiosporer er 6–7,5 x 2–2,5 μm og allantoide.

Substrat. Arten vokser på Picea og Pinus. Den er også funnet på Salix caprea en gang i nordlige Sverige.

Utbredelse. Dette er en sjelden boreal østlig art som er kjent fra den nordlige og sentrale delen av Fennoskandia og nordlige Russland.

Bemerkninger. Fruktlegemer av Trichaptum laricinum er harde og stivere enn hos de to andre Trichaptum-artene som forekommer på bartrær. Dette er en typisk representant for taigaelementet, oftest begrenset til de mest kontinentale og tørre områdene og vokser nesten bare på døde liggende stokker av Pinus sylvestris.