Småmønsterullklubbe
Trichia munda
Trichia munda er en middels stor, mørkt gulbrun til mørkebrun slimsopp med ganske lange skaft og kule- til omvendt eggformede sporokarper med et peridium som sprekker opp langs et mønster av distinkte lysere linjer. Kapillitiet består av frie tråder med kort utdratt spiss og som kan være splittet i enden. Arten finnes oftest på strø og planterester.
- Innhold
- Nøkkelkarakterer
- Levested
- Forvekslingsarter
- Registrerte funn i GBIF
- Taksonomiske kommentarer
Sporokarp
Nøkkelkarakterer
Arten har enkeltstående, langskaftede, mørkt gulbrune til mørkebrune sporokarper med et peridium som etter hvert sprekker opp langs distinkte lyse linjer. Totalhøyde er opptil 1,5 mm. Skaftet er furet og fylt med amorft materiale (ikke celle-lignende strukturer). Kapillitietrådene består av frie, i hovedsak uforgrenede elaterer som har tydelig spiralornamentering der spiralene er glatte. Elaterene har en relativt kort (typisk 30 µm) avsmalnende spiss, av og til delt i to korte spisser. Arten har sporer som gjerne er litt uregelmessige i form, måler (8,5–)9–10,5(–12,5) µm og er ornamentert med litt spredte vorter som gjerne flyter sammen i grupper på 2–3 (kan være vanskelig å se i lysmikroskop).
Sporokarp
Sporokarp
Sporokarp
Elaterer
Elater-spisser (farget med Cotton Blue)
Levested
Arten er primært knyttet til strø og planterester (sjeldnere død ved og bark).
Forvekslingsarter
Trichia ambigua er typisk lysere gulbrun i fargen og har flere og mindre distinkte felter på peridiet. Elaterene har ofte en svak utvidelse ved overgangen til avsmalningen, og sporene har vorter som flyter i hverandre (sees best ved å bruke fargestoff som metylenblått eller Cotton Blue (lactophenol cotton blue – LCB)). Arten er knyttet til død ved/bark.
Trichia botrytis er betydelig større (opptil 4 mm total høyde), har et noe lengre skaft, vokser alltid i grupper og er knyttet til død ved og bark). Elaterene har meget lang, gradvis avsmalnende spiss.
Trichia flavicoma er mindre (< 0,8 mm total høyde), har et betydelig kortere skaft og er også primært knyttet til strø og planterester.
Trichia erecta kan ha glatte eller piggete elaterer (og med fine langsgående striper), men alltid med kort spiss (4–8 µm). Arten er primært knyttet til død ved/bark.
Trichia subfusca er en historisk svært dårlig forstått og forskjellig tolket art. Den har gjerne vært oppfattet som en ganske blekbrun, kortskaftet art uten tydelige oppsprekkingslinjer på peridiet. Per i dag er det uklart hva denne arten faktisk er. Det meste av funn som tidligere har vært bestemt til Trichia subfusca, har vist seg å være noe annet, blant annet Trichia ambigua.
Registrerte funn i GBIF
Taksonomiske kommentarer
Trichia botrytis tilhører et artskompleks. Det ble i 2023 beskrevet ni nye arter i komplekset, men utbredelsen til disse artene er dårlig kjent. Enkelte av artene er dessuten vanskelige å skille. Det er uklart om tidligere innsamlet materiale i Norge inneholder noen av de nye artene. Bestemmelse av arter i dette komplekset må gjøres med varsomhet og behandlingen her er neppe tilstrekkelig for sikker bestemmelse vis a vis de nye artene, skulle enkelte av disse vise seg å forekomme i Norge.