Trichia erecta er en middels stor mellombrun til mørkt rødbrun slimsopp med ganske lange skaft og kuleformede sporokarper med et peridium som sprekker opp i påfallende mange små felter langs et mønster av distinkte lysere linjer. Kapillitiet består av frie, oftest piggete tråder med kort spiss. Arten finnes på død ved og bark.

Nøkkelkarakterer

Arten har enkeltstående, kuleformede, langskaftede (oftest lenger enn halve totalhøyden), mellombrune til mørkt rødbrune sporokarper med et peridium som etter hvert sprekker opp langs distinkte lyse linjer. Antall synlige felter er oftest minst 10. Totalhøyde er opptil 2,2 mm. Skaftet er furet og fylt med amorft materiale (ikke celle-lignende strukturer). Kapillitietrådene består av frie, i hovedsak uforgrenede elaterer som har tydelig spiralornamentering der spiralene oftest har pigger som kan være korte eller opptil 2 lange. Elaterene har en meget kort (typisk 4–8 µm) spiss.  Arten har sporer som måler (11–)12–13,5(–14,5) µm og er litt uregelmessig ornamentert med distinkte, litt spredte vorter som ikke flyter sammen.

Levested

Arten er primært knyttet til død ved, muligens med en preferanse for barved, men den er også funnet på løvved.

Forvekslingsarter

Trichia ambigua er typisk lysere gulbrun i fargen, har kortere stilk og har mindre distinkte felter på peridiet. Elaterene er jevnt avsmalnende, glatte og ofte med en svak utvidelse ved overgangen til avsmalningen. Sporene har vorter som flyter i hverandre (sees best ved å bruke fargestoff som metylenblått eller Cotton Blue (lactophenol cotton blue – LCB)). Arten er knyttet til død ved/bark.

Trichia botrytis er betydelig større (opptil 4 mm total høyde), har færre felter på peridiet og vokser alltid i grupper (også knyttet til død ved og bark). Elaterene har meget lang, gradvis avsmalnende spiss.

Trichia flavicoma er mindre (< 0,8 mm total høyde), har et betydelig kortere skaft og er også primært knyttet til strø og planterester.

Trichia munda er også en mellomstor art (opptil 1,5 mm høy) med langt skaft (opptil 2/3 av total høyde), typisk med mange linjer/felter på peridiet, men elaterene er glatte og har middels lange spisser som ofte er splittet i enden. Arten synes å primært være knyttet til strø og planterester (sjeldnere død ved og bark).

Trichia subfusca er en historisk svært dårlig forstått og forskjellig tolket art. Den har gjerne vært oppfattet som en ganske blekbrun, kortskaftet art uten tydelig oppsprekkingslinjer på peridiet. Per i dag er uklart hva denne arten faktisk er. Det meste av funn som tidligere har vært bestemt til Trichia subfusca, har vist seg å være noe annet, bl.a. Trichia ambigua.

Registrerte funn i GBIF

Taksonomisk kommentar

Trichia botrytis tilhører et artskompleks. Det ble i 2023 beskrevet ni nye arter i komplekset, men utbredelsen til disse artene er dårlig kjent. Enkelte av artene er dessuten vanskelige å skille. Det er uklart om tidligere innsamlet materiale i Norge inneholder noen av de nye artene. Bestemmelse av arter i dette komplekset må gjøres med varsomhet og behandlingen her er neppe tilstrekkelig for sikker bestemmelse vis a vis de nye artene, skulle enkelte av disse vise seg å forekomme i Norge.