L5-C-4 Kalkfattig undervannseng i elv

Kartleggingsenheten omfatter artsfattig vegetasjon som vokser permanent neddykket i kalkfattige, middels store til store elver. L5-C-4 Kalkfattig undervannseng i elv er vanlig over hele landet. Den domineres av langskuddarter som benytter karbondioksid i fotosyntesen; mindre bestander eller såter av vanlig tusenblad Myriopyllum alterniflorum og klovasshår Callitriche hamulata er vanligst. I store sakteflytende elver kan såter med storvassoleie Ranunculus peltatus være vanlig. Ved en viss økning i kalsiuminnhold kan også bikarbonat-brukere opptre, først og fremst småtjernaks Potamogeton berchtoldii, rusttjernaks P. alpinus, grastjernaks P. gramineus, hjertetjernaks P. perfoliatus og buttjernaks P. obtusifolius. Disse artene foretrekker innsjøer og er derfor mindre vanlig i elver. De foretrekker også mer kalkrike elver og innsjøer. I store sakteflytende elver finnes undervannsenger normalt ned til 2–3 m dyp, avhengig av lysforholdene. Der danner artene ofte såter, men sjelden heldekkende bestander. I enkelte regulerte vannforekomster med stabilisert vannstand kan noen arter utvikle større såter/bestander. Kransalgevegetasjon med mattglattkrans Nitella opaca kan være vanlig i sakteflytende elver.

I moderat strømmende elver utgjør såter med vannmosevegetasjon (elvemose Fontinalis spp.), vanlig tusenblad M. alterniflorum eller grastjernaks P. gramineus et viktig innslag. Flytebladvegetasjon med flotgras Sparganium angustifolium kan her forekomme under vann. Svært kalkfattige og forsurete sakteflytende elver på Sørlandet og Sørvestlandet har en svært artsfattig vegetasjon, og undervannsenga kan der være nesten fullstendig dominert av langskuddvegetasjon med krypsiv Juncus bulbosus og flytebladvegetasjon dominert av flotgras Sparganium angustifolium, og gjerne med forekomst av torvmose Sphagnum spp. Denne varianten av L5-C-4 Kalkfattig undervannseng i elv finnes ikke i Midt- og Nord-Norge og er sjelden på Østlandet.

Vannprøve og vurdering av dekningsgrad av langskuddsvegetasjon. Kjennetegnende arter for enheten og fotoflora for norske vannplanter (NIVA) kan være gode hjelpemidler.

Kartleggingsenheten finnes over hele landet. De vanligste dominerende artene er vanlig tusenblad Myriophyllum alterniflorum og mattglanskrans Nitella opaca, som gjerne forekommer sammen med flotgras Sparganium angustifolium.

Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-en KA Kalkinnhold og sedimentbunn med  dekningsgrad av langskuddsplanter < 25 %.