L5-C-1 Kalkfattig undervannseng i innsjø

Kartleggingsenheten omfatter artsfattig vegetasjon som vokser permanent neddykket i kalkfattige innsjøer. Den er vanlig over hele landet. Kartleggingsenheten domineres av langskuddplanter som benytter karbondioksid til fotosyntesen. Mindre bestander eller såter av vanlig tusenblad Myriopyllum alterniflorum og klovasshår Callitriche hamulata er vanligst. Ved litt høyere kalsiuminnhold (KA∙d) kan også bikarbonat-brukere finnes, først og fremst småtjernaks Potamogeton berctholdii, rusttjernaks P. alpinus, grastjernaks P. gramineus, hjertetjernaks P. perfoliatus og buttjernaks P. obtusifolius. Flere av disse artene er også vanlige i mer kalkrike vannforekomster. I naturlige innsjøer vokser artene normalt ned til 2–3 m dyp, avhengig av lysforholdene. Kransalge-dominert vegetasjon med mattglattkrans Nitella opaca kan også være vanlig i kalkfattige innsjøer.

Svært kalkfattige og forsurete innsjøer på Sørlandet og Sør-Vestlandet har en svært artsfattig vegetasjon og undervannsenga kan være nesten fullstendig dominert av langskuddvegetasjon med krypsiv Juncus bulbosus. Denne varianten av kalkfattig undervannseng finnes ikke i Midt- og Nord-Norge og er sjelden på Østlandet.

Vannprøve og vurdering av dekningsgrad av langskuddsvegetasjon. Kjennetegnende arter for enheten og fotoflora for norske vannplanter (NIVA) kan være gode hjelpemidler.

Kalkfattig undervannseng i innsjø, særlig med forekomst av vanlig tusenblad M. alterniflorum og mattglanskrans Nitella opaca, finnes over hele landet, mens kalkfattig undervannseng med andre arter har mer begrenset geografisk utbredelse.

Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-en KA Kalkinnhold og sedimentbunn med  dekningsgrad av langskuddsplanter < 25 %.