Bakkedvergmarihøne
Scymnus rubromaculatus
Bakkedvergmarihøne er ikke påvist i Norge, men antas å være på spredning nordover. Den er oftest funnet på varme og tørre menneskeskapte habitater. Arten er lett å forveksle med svart dvergmarihøne, men har lysere lår.
Kjennetegn
Voksne: Hodet, pronotum og dekkvinger hos hunner er ensfarget svarte. Hannens pronotum er bredt rødoransje langs sidene og framkanten, og hannens hode er rødt. Dekkvingene er tett punktert og har kort og lys behåring som er ensrettet bakover ved basis og skrått utover mot spissen. Første bakkroppsledd har ufullstendige lårlinjer mot sidene. Frambrysttappen (mellom framhoftene) har to svake kjøllinjer. Antenner, munndeler og bein er ensfarget rødoransje. Lårene kan være mørke i indre halvdel. Antennene er korte. Lengde: 1,9–2,3 mm.
Utbredelse
Bakkedvergmarihøne er nylig påvist helt sør i Finland og Sverige. Arten ser ut til å være på spredning i Norden og kan forventes å bli funnet i Norge i framtida. Den har en vid utbredelse i Europa, Nord-Afrika og østover i Asia gjennom Sibir. Den er også funnet i Kanada.
Levesett
Bakkedvergmarihøne finnes først og fremst på varme ruderatområder, sandområder eller langs strender og i hager og parker. Den lever av bladlus og overvintrer som voksen.
Forvekslingsarter
Bakkedvergmarihøne er ikke funnet i Norge, men vil trolig kunne bli funnet i framtida. Den kan forveksles med grasdvergmarihøne Scymnus femoralis, men denne har svarte lår på mellom- og bakbeina. Bakkedvergmarihøne har ensfarget rødgule bein som høyst er mørkere i indre halvdel.
