Hagemarihøne
Oenopia conglobata
Hagemarihøne er aldri funnet utendørs i Norge, men forventes å bli funnet i framtida, siden det finnes bestander nær riksgrensa på svensk side i Bohuslän. Arten lever av bladlus og finnes ofte på fruktrær i hager.
Kjennetegn
Voksne: Grunnfargen på hodet og pronotum er kremgul, mens dekkvingene er gule, blekgule eller rosa. Dekkvingene har svart søm og 16 svarte flekker som er delvis sammenflytende. Karakteristisk er de to sentrale midtflekkene som flyter sammen med sømmen og danner to "musikk-noter". Pronotum har som regel sju svarte flekker hvorav den midtre basisflekken er liten. De fem eller sju midterste flekkene kan av og til flyte sammen til en M-formet tegning. Hodet er svart i bakkant. Bein og antenner er lysebrune og leggene ofte mørke på yttersiden. Antennene er forholdsvis korte. Lengde: 4–5 mm.
Larve: Svart grunnfarge med svarte tuberkler på alle ledd, men omfattende hvite tegninger langs midten på brystleddene, første og fjerde bakkroppsledd (inkludert midttuberklene på fjerde bakkroppsledd), samt sidekantene på hele larven. Beina er mørke.
Hagemarihøne Oenopia conglobata. Eksemplaret er fra Paris, Frankrike.
Utbredelse
Hagemarihøne er ikke påvist utendørs i Norge, men et dødt eksemplar har blitt funnet innendørs i Tvedestrand, Aust-Agder. Høyst trolig er dette dyret tilfeldig importert fra utlandet. Arten finnes imidlertid vidt utbredt sør i Sverige og Finland, og vi må forvente at den kan bli funnet i Norge i framtida. Arten har ellers en vid utbredelse i Europa, Nord-Afrika og Asia, der den er funnet øst til Mongolia, nordlige Kina, Korea og øst i Sibir.
Levesett
Hagemarihøne finnes på løvtrær i parker, hager og skogkanter. Særlig ofte er den funnet på frukttrær. Den lever av bladlus og overvintrer som voksen i strøfall eller barksprekker.
Forvekslingsarter
Hagemarihøne er oftest relativ enkel å kjenne igjen, men enkelte fargemorfer kan forveksles med sjakkbrettmarihøne Propylea quatuordecimpunctata eller tiprikket marihøne Adalia decempunctata, som av og til har de midtre flekkene sammensmeltet ved sømmen. Hagemarihøne har fire frie svarte flekker på hver side foran midten (foran de sammensmeltete flekkene), der sjakkbrettmarihøne og tiprikket marihøne aldri har mer enn henholdsvis to og tre.
