Engmarihøne
Coccinula quatuordecimpustulata
Engmarihøne kan finnes i store mengder i tørr engvegetasjon. Den er liten og hvelvet, og med svart grunnfarge og 14 gule flekker, er den lett å kjenne igjen. Den lever av bladlus og er vidt utbredt på Østlandet.
Kjennetegn
Engmarihøne Coccinula quatuordecimpustulata på bladlusjakt.
Voksne: Grunnfargen på pronotum og dekkvingene er svart. Dekkvingene har fjorten gule flekker, sju på hver dekkvinge. Seks flekker står nesten på linje på hver side av sømmen mens åtte flekker ligger inntil sidekanten. Pronotum har kremgule fremre sidekanter og framkanter som danner tre innhakk mot den svarte tegningen. Hodet er svart med varierende grad av lyse tegninger foran. Beina er tofargete med mørke lår og legger på midt- og bakbein. Antenner er oransje, og antennene er middels lange. Lengde: 3–4,5 mm.
Larve: Mørkgrå grunnfarge med brede lyse striper på hver side av midten av bakkroppen og en lys stripe langs midten av brystleddene. Tuberklene er mørke, og beina er lysere eller mørkere grå til svarte.
Utbredelse
Engmarihøne er nokså vanlig over hele Østlandet og går langt innover i dalstrøkene i innlandet. Den er også funnet i indre Sogn på Vestlandet. Det er også ett enkeltfunn fra Lierne i Trøndelag. Den er ellers vidt utbredt i Norden og Europa for øvrig, samt Nord-Afrika og Asia østover til Kasakhstan, Mongolia og Kina. Den er også funnet i tropisk Afrika.
Larve av engmarihøne Coccinula quatuordecimpustulata.
Engmarihøne Coccinula quatuordecimpustulata ovenfra.
Levesett
Engmarihøne finnes på mange ulike typer kulturmark, men er ofte veldig tallrik i tørre enger med lavvokst urte- og grasvegetasjon. Den finnes også i sanddynevegetasjon med røsslyng og i tørre skogkanter. Den lever av bladlus på gras og urter som nesle, ryllik og tistler.
-
- Lisens
- CC BY-SA 4.0
- Opphav
- Frode Ødegaard
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned (6.2 MB)
- Rediger (Krever innlogging)
Habitat for engmarihøne Coccinula quatuordecimpustulata ved Hundorp, Sør-Fron i Oppland.
Forvekslingsarter
Engmarihøne kan forveksles med mørke former av sjakkbrettmarihøne Propylea quatuordecimpunctata. Engmarihøne er imidlertid mindre og mer hvelvet, og har runde, ikke kantete flekker. De seks sentrale flekkene ligger nesten på linje og de bakre av disse ligger langt bak midten av dekkvingene. Hos sjakkbrettmarihøne danner de seks sentrale flekkene en likesidet sekskant og de to bakre av disse ligger omtrent i midten av dekkvingene.
Engmarihøne Coccinula quatuordecimpustulata som spiser bladlus.