Sandrotmarihøne
Rhyzobius litura
Sandrotmarihøne er ikke påvist i Norge, men kan forventes å bli funnet i framtida. Den er kjent fra sørlige deler av Norden og er svært vanlig i England. Den lever av bladlus blant annet i sanddyner og i engvegetasjon.
Kjennetegn
Voksne: Grunnfargen på hodet, pronotum og dekkvingene er gulbrun. Dekkvingene har som regel en diffus svart flekk eller et tverrbånd i bakre halvdel. Hele kroppen er dekt med lys og svakt oppstående behåring. Dekkvingene har punktur i to størrelser. Frambrysttappen (mellom framhoftene) har to rette kjøler som danner en spiss vinkel der kjølene møtes. Kroppsformen er bredoval. Bein og antenner er brungule, og antennene er påfallende lange. Lengde: 2,5–3,0 mm.
Utbredelse
Sandrotmarihøne er ikke påvist i Norge, men kan forventes å bli funnet i landet i framtida. Den er funnet i Danmark, sør- og østlige deler av Sverige, og er vanlig i England (Roy & Brown 2016). Den har ellers en vid utbredelse i Europa, Nord-Afrika og er også funnet i Tyrkia.
Levesett
Fra England er sandrotmarihøne oppgitt som en åpenmarksart som foretrekker ulike typer engvegetasjon. Den finnes ofte på ulike typer gras, tistler og nesle. Av og til har den blitt funnet i sanddyner og i våtmark eller takrørskog (Roy & Brown 2018). Svenske funn er fra sandstrender langs kysten (Strid & Liljeberg 2018). Arten lever av rotlus og overvintrer som voksen blant strøfall og mose.
Forvekslingsarter
Sandrotmarihøne kan bare forveksles med parkrotmarihøne Rhyzobius chrysomeloides. Foruten mindre kroppsstørrelse, er sandrotmarihøne mindre langoval, mangler tegninger foran på dekkvingene (ofte et tverrbånd bak) og har rette kjøler på frambrysttappen, slik at de to kjølene danner en spiss vinkel der de møtes.
