T2-C-7 åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark
Åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark består av åpen vegetasjon på grunnlendt mark. Kartleggingsenheten kan ha innslag av lyngarter, men oftest med overvekt av lavvokste og tørketolerante urter og gras, iblant med spredte busker. Feltsjiktsdekning varierer og det er ofte naken jord og berg i dagen. Kartleggingsenheten kan ha bunnsjikt med tørketolerante moser og noe lav.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Jorddekt naturmark under skoggrensa på svært kalkrike bergarter. Omfatter overganger mellom nakent berg og skogsmark, der hvor grunt jordsmonn, tørke, noen steder også sterk vindeksponering forhindrer trevekst. Finnes på hyller, sprekker og andre grunt jorddekte arealer på bergog i overgangssoner mellom nakent berg og skog. Dannes også langs kysten ved primær suksesjon etter landheving på steder hvor jordsmonnutviklingen på berg foregår langsomt. Mindre tørkeutsatt enn grunnlendt lavmark, som har dominans av tørketålende lav, og der moser spiller en underordnet rolle. Oftest artsrik, skilles fra fattigere typer ved forekomst av kalklågurtindikatorer. Dominans av jordboende karplantearter, mens nakent berg kun har steinboende lav og moser.
Merk at åpen grunnlendt mark i lavlandet (det vil si under skoggrensa) og som omgis av boreal hei (T31) eller semi-naturlig eller sterkt endret jordbruksmark (T32, T34, T45 etc.), per definisjon skal inkluderes i natursystem-hovedtypene den grenser til. Dette prinsippet er nærmere forklart under T2 i artikkel 3. Det betyr f.eks. at det ikke er rom for en stripe av åpen grunnlendt mark (T2) mellom nakent berg (T1) og semi-naturlig eng (T32).
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Oftest små arealer, smale overganger mellom skog og berg i dagen. Mosaikk med nakent berg vanlig. FF: Ofte lys grønn til grønn farge, mørkere og brunlig eller brun ved høg lyngdekning. Forekomst av busksjikt gir mørkere grønntone. Tekstur i flyfoto jevn dersom busksjikt mangler. Tekstur og farge konsistent innen regioner.
Utbredelse og regional fordeling
BN-NB, 03-C1. Først og fremst langs kysten på svært kalkrike bergarter i Oslofjordområdet, i Midt-Norge og på Helgeland og i Salten (No).
