Fiolslørsopp
Cortinarius boreasensis
Utseendemessig er dette nok en ytterst anonym, brun art innen underslekt Telamonia, men den har en umiskjennelig sterk og karakteristisk, søtlig lukt. Fiolslørsopp er mellomstor i størrelsen, med hattbredde opp til ca. 8 cm, men er likevel en tynnstilket og relativt spinkel art.
Kjennetegn
Hatten til fiolslørsopp er butt kjeglet til klokkeformet, senere utbredt, bredt puklet med bleke velumrester i hattkanten. Den er ellers glatt og hygrofan; gulbrun til rødbrun og kantstripet i fuktig tilstand, mens i tørrvær er den blekt okerfarget. Skivene er lyst gråbrune og stilken er blek, med alderen gråbrun, og dekket av flyktige hvite velumrester; dels som tiltrykte belter og med relativt stiv konsistens. Den søtlige lukten hos denne arten minner om hageplanten marsfiol Viola odorata, og det er fra denne fiolslørsopp har fått sitt norske navn.
Habitat og utbredelse
Fiolslørsopp er en nordlig barskogsart, som vokser under gran både i lågurtgranskog og i blåbær- og småbregnegranskog. Hovedutbredelsen er fra de indre og høyereliggende granskogene på Østlandet og nordover. De fleste norske funn er gjort i Trøndelag, der arten ikke er sjelden å treffe på. Det er observert spredte utpost-lokaliteter mot lavlandet og kysten sør til Oslo. Arten finnes også i Sverige og Finland, samt i høyereliggende skoger i Mellom-Europa. Den er opprinnelig beskrevet fra Nord-Amerika.
Forvekslingsarter
Det er en lang rekke mulige forvekslingsarter for fiolslørsopp. Lukten er imidlertid entydig. Artens habitus; det vil si kombinasjonen av ytre karakterer samt økologi, gjør at man, etter å ha støtt på den noen ganger, raskt får mistanke om fiolslørsopp, tar soppen opp og lar lukten avsløre den.