Frierslørsopp er kun funnet på én lokalitet i Norge; ved Kongkleivåsen langs Frierflaugene i Porsgrunn.

Frierslørsopp er en av flere kalklindeskogsarter som, per 2021, bare er kjent fra én lokalitet her til lands (fra Frierflaugene, Porsgrunn). Frierslørsopp opptrer i to varianter i Europa; én variant i kalkeike(-linde)skog, og én i kalkedelgran(/-furu)skog. "Vår" frierslørsopp tilhører den første varianten, og man må helt til Middelhavet for å finne nærmeste andre kjente forekomster av denne.

Kjennetegn

Fruktlegemene er middels til ganske små (ifølge norsk materiale fra kalklindeskog). Hatten er 4–6(–7) cm bred, sterkt slimet i fuktig vær, og glatt. På unge individer er hatten lyst okerhvit med nesten hvit hattkant, men sentrum anløper noe mer okerbrun farge med alder; iblant er hatten tydelig tofarget (med brunt sentrum og lys kant). Skivene er lyst grålilla, lillatonen forsvinner ofte relativt fort.

Stilken er gjerne 4–5(–6) cm lang, og 0,8–1,2(–1,5) cm bred. Knollen er kantet, bred og flat, opp til ca. 2,5 cm bred. Knollkanten har ofte tydelige slør(velum-)rester som kan danne en slags slire (volva). Stilkfargen er hvit til okerhvit. Kjøttet er (grå)hvitt, og lukten er svak eller tydelig jord/støvaktig. Ved makrokjemisk reaksjon med kaliumhydroksid (10–40 % KOH) på hatt(kanten) blir fargen svakt rosarød til mer rødbrun, på knollundersiden sterkt rosafarget, med tydelig rødtone også på slørrestene på knollkanten.

Sporene er 10–11,5 x 6–7 µm, mandelformete til svakt sitronformete, og sterkt og grovt (skorpeaktig til nettaktig) vortet. Hatthuden er tykk av langsmale hyfer; noen av disse er fylt med gulbrunt innhold.

Habitat og utbredelse

Denne arten vokser i kalklindeskog under lind og eik, på små kalkhyller og kalkknauser med noe lauvstrø. I Mellom-Europa opptrer arten i sterkt kalkrike edelgranskoger, i Sverige (Gotland) i kalkfuruskog. I Sør-Europa opptrer den i steineikeskog i Middelhavsområdet.  

Frierslørsopp er per 2021 kun funnet på én eneste lokalitet i Norge; ved Kongkleivåsen langs Frierflaugene i Porsgrunn, Grenland i 2010, der den er registrert med to ulike forekomster. Siden avgrensningen av de mange, lyse artene i fagerslørsoppgruppen («Cortinarius calochrous var. parvus») har vært usikker, må man anta at frierslørsopp forekommer på flere steder. Til tross for gode sesonger og mye leting gjennom overvåkingsprogrammet for kalklindeskog er arten imidlertid ikke funnet på ny.

Ellers i Europa har frierslørsopp et tyngdepunkt i de mest kalkrike, montane edelgranskogene (eller i blandingskog med edelgran) omkring Alpene i Sveits og fransk Jura, nord til Schwarzwald, med utposter på Gotland. Den norske forekomsten i Frierflaugene er den eneste, kjente forekomsten av denne arten nord for Alpene fra edellauvskog (med eik og lind). Ellers må man helt ned til Middelhavet for å finne igjen denne varianten, som muligens skiller seg ørlite genetisk fra varianten som opptrer i kalkedelgran(-furu)skog. Hvis denne lille forskjellen viser seg å være konstant, må antageligvis den norske bestanden betraktes som en ekstremt isolert reliktforekomst.

Forvekslingsarter

Frierslørsopp  er en lys art med bred knoll, som er vanskelig å skille fra andre lyse arter i fagerslørsopp-komplekset i kalklindeskog, som hvit sokkelslørsopp Cortinarius albertii, katriinaslørsopp Cortinarius catharinae, perleslørsopp Cortinarius insignibulbus og urslørsopp Cortinarius parasuaveolens. Alle disse artene blir sterkt rosa når man drypper KOH på knollundersiden, men drypper man en dråpe KOH på hattkanten av frierslørsopp blir denne svakt, ureint rosarød til rødbrun, mens hvit sokkelslørsopp og katriinaslørsopp (som finnes i det samme Frierflaugene-området) har en sterkt rosarød til blodrød reaksjon på hatten. Urslørsopp har også en svakere, rosagrå reaksjon på hatten, men denne er bare funnet på Ringerike.