1. Arter på nett
  2. Begerlavslekta Cladonia
  3. Traktlavgruppen

Narreskjell Cladonia turgida Hoffm.

Forrige Opp Neste
Narreskjell.
Creative Commons Attribution | Einar Timdal

Ganske kompakt variant av narreskjell med korte, oppblåste podetier og brune pyknidier i greinspissene.

Narreskjell kan kjennes på kombinasjonen av store, uregelmessige basalskjell og oppsvulma podetier med sprekker og perforeringer. Den vokser ofte lysåpent på rike berg i kalkskog og i kulturlandskap. Arten er utbredt i store deler av landet, men er vanligst på Østlandet.

Narreskjell.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

En litt avvikende form av narreskjell fra skyggefull kalkgranskog med bleike, forgreina podetier og åpne greinvinkler.

Kjennetegn

Tallus

Podetiene hos narreskjell er oftest ganske uregelmessige, sparsomt forgreina, oppblåste og tannete, med perforeringer og langsgående sprekker. De har åpne grenvinkler og kan bli opp til 10 cm høye. Overflata av podetiene er barkkledd, glatt, uten skjell, gryn og soredier. Fargen er overveiende grågrønn til grønn, ofte med brunaktig tone i greinspissene. Basalskjellene er store og som regel vedvarende og kan bli opp til 3 cm lange. De er uregelmessige med forgreininger og innrulla kant, ofte oppstigende og noe tilbakebøyd. Fargen er grågrønn til brunaktig grønn, sjelden blågrønn og undersiden er kritthvit. Basispartiet er ikke svertet.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er sjeldne. De er brune og sitter gjerne flere sammen i greinspissene.

Pyknidier

Pyknidier er ganske vanlige. De har brune munninger og sitter på basalskjell eller i greinspisser.

Kjemi

Tallus reagerer K+ gult, PD+ rødt (sjelden PD-) og UV-. Narreskjell inneholder atranorin og fumarprotocetrarsyre i tallus. Fumarprotocetrarsyre forekommer ofte i lave konsentrasjoner og kan sjelden mangle helt.

Narreskjell.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Tue av narreskjell med oppstigende basalskjell som delvis går over i oppblåste, uregelmessige podetier.

Økologi

Narreskjell vokser på tynt jorddekke på rike til middels rike berg, ikke sjelden på sildreflater i halvåpne skogsområder. Den er et ganske vanlig innslag på kalksva i kalkfuruskoger. Arten forekommer også i tørrbakker og beitemark på grunnlendt rik mark.

Narreskjell. Putevrimose.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Narreskjell sammen med putevrimose Tortella tortuosa på kalkrikt berg i kalkfuruskog.

Utbredelse i Norge og Norden

Narreskjell er utbredt i hele landet, men den er vanligst på Østlandet og i lavlandet i Trøndelag. Den har avtagende frekvens nordover og er forholdsvis sjelden i indre Hedmark og på Sør- og Vestlandet. Arten er også påvist på Svalbard. Narreskjell er utbredt i Sverige og Finland samt på Island, men den mangler i Danmark.

Utbredelse i verden for øvrig

Narreskjell har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule. Den er utbredt i lavarktisk til nordlig temperert sone, men har tyngdepunktet i den boreale sonen. Arten er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika. I Nord-Amerika er narreskjell hovedsakelig utbredt i Alaska og på østkysten sør til Pennsylvania.

Forvekslingsarter

Narreskjell har ingen åpenbare forvekslingsarter.

Kommentarer

Godt utviklet materiale av narreskjell med podetier er normalt lett å bestemme i felt. Sterile eksemplarer uten podetier kan forveksles med andre arter som ofte bare danner basalskjell som for eksempel kalkpolster Cladonia sympycarpa, men den har normalt andre lavsyrer.