1. Arter på nett
  2. Begerlavslekta Cladonia
  3. Rødbegergruppen

Kystrødtopp Cladonia floerkeana (Fr.) Flörke

Forrige Opp Neste
Kystrødtopp.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Podetier av kystrødtopp med barkkledde gryn og skjell.

Kystrødtopp er en vakker begerlav med stavforma til svakt forgreina podetier og røde fruktlegemer i klynger. Den vokser på berg og blokker eller på død ved i heier og åpen skog, mest langs kysten.

Kjennetegn

Kystrødtopp.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Kystrødtopp er ofte fertil med fruktlegemer i vakre klaser.

Tallus

Podetiene er oftest stavforma og ugreina med butte ender eller svakt forgreina i toppen, opp til 3 cm høye. Fargen er overveiende gråhvit til grågrønn, mer sjelden gråbrun. Overflata av podetiene har ruglete og ujevn bark som løser seg opp i barkkledde gryn og delvis går over til skjell nær basis. Grove soredier kan også forekomme. Basalskjellene er vedvarende og ganske små med innskjæringer. Avvikende former kan være rikt greina i toppen.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er vanlige. De er skarlagensrøde og nesten kuleforma og sitter i spissen av podetiene, ofte i små grupper.

Pyknidier

Pyknidier er vanlige. De har røde munninger og sitter oftest i spissen av podetiene. Mer sjelden forekommer pyknidier også på de nedre skjellene på podetiene og på basalskjellene.

Kjemi

Hos kystrødtopp forekommer to kjemiske raser:

(1) Tallus reagerer K-, PD- og UV+ hvitaktig. Inneholder barbatinsyre i tallus.

(2) Tallus reagerer K+ gult, PD+ gult og UV+ hvitaktig. Inneholder barbatinsyre og thamnolsyre i tallus.

Didymsyre kan også forekomme hos begge rasene.

Fruktlegemene inneholder rhodocladonsyre.

Økologi

Kystrødtopp vokser både på mineraljord på berg og blokker og på humusrik jord og torv. Mer sjelden kan den også vokse på død ved (læger og stubber) og trebasiser. Den er spesielt vanlig i åpent kystheilandskap i veksling med torvmyr, på stabiliserte sanddyner og i åpne fattige barskoger med mye furu. Kystrødtopp er en tidlig kolonisator på grøftekanter i myr og på torvtak i kystnære områder.

Utbredelse i Norge og Norden

Kystrødtopp er utbredt i kyst- og fjordstrøk fra Østfold til Finnmark. Den er forholdsvis sjelden i innlandet. Arten er også påvist på Svalbard. Den er ellers vanlig i Danmark, søndre deler av Sverige og i sørvestre Finland, men er sjelden nordover. Kystrødtopp finnes også på Færøyene og Island.

Utbredelse i verden for øvrig

Kystrødtopp er utbredt i store deler av verden. Den finnes i Vestlige Eurasia, Macaronesia, Øst-Asia unntatt Japan, østlige Nord-Amerika, sørlige Sør-Amerika og Australasia. Den vokser hovedsakelig i kystnære områder med oseanisk klima.

Forvekslingsarter

Kystrødtopp kan forveksles med gaffelrødtopp Cladonia alpina og melrødtopp Cladonia macilenta.

Gaffelrødtopp.
Gaffelrødtopp Cladonia alpina (Asah.) Yoshim.
Melrødtopp.
Melrødtopp Cladonia macilenta Hoffm.

Kommentarer

Kystrødtopp er en ganske variabel art med hensyn på farge og forgreining. Forgreina eksemplarer kan forveksles med gaffelrødtopp som normalt er sorediøs og har annen kombinasjon av lavsyrer. Melrødtopp skilles normalt på at den har finsorediøse podetier.