Håret kamveps
Euodynerus quadrifasciatus
Hunn av håret kamveps Euodynerus quadrifasciatus.
Håret kamveps finnes spredt i mange ulike tørre og varme naturtyper og er utbredt på Sør- og Østlandet. Den kjennes på den kraftige bygningen og den lange og rufsete behåringen.
Kjennetegn
Hos hunnen er hodet svart med en gul panneflekk og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Munnskjoldet er noe tilspisset med en smal og grunn innskjæring i framkanten. Antennene er helsvarte. Bakhodet er relativt kraftig. Mellomkroppen hos begge kjønn er svært kompakt og svart med gule tegninger langs frambrystets framkant og av og til på skutellum. Kroppen er tett og langt behåret. Vingeskjellene er tilspisset baktil. Bakryggen har en opphøyd taggete tverrlist. Etterryggens øvre kant er uttrukket i en stor tagg på hver side. Bakkroppen hos begge kjønn har lyse bånd langs bakkanten på de fire første ryggleddene som ofte er forkortet mot sidene på fjerde ledd. Andre bukledd hos begge kjønn har en kraftig inntrykning på tvers ved basis.
Hos hannen er munnskjoldet og mandiblene gule. Munnskjoldet har en svak innskjæring i framkanten slik som hos hunnene. Antennene er mørke med gul underside på første ledd. Siste ledd er smalt og vendt bakover slik at antennespissen framstår som en krok. Beina har mørke lår i indre del og gule (hanner) eller brunoransje (hunner) legger, ofte med en mørk langsgående tegning.
Lengde: hunn, 10–13 mm; hann, 9–12 mm.
Hann av håret kamveps Euodynerus quadrifasciatus.
Utbredelse
Håret kamveps er funnet spredt i lavlandet på Sør- og Østlandet. Totalutbredelsen omfatter store deler av Europa, Nord-Afrika og Asia østover gjennom Sibir og Mongolia til Japan.
Levesett
Håret kamveps forekommer i mange ulike typer solvarme, tørre områder. Den liker spesielt godt sandtak med mye død ved i nærheten, men er funnet både på sandstrender langs kysten og i rasmarker i innlandet. Den bygger helst reir i død ved, men av og til også i sand- eller leirskrenter, i gamle tømmervegger eller murer. Håret kamveps bruker små sommerfugler som mat til sine egne larver. Reiret består av opptil 12 celler som hver fôres med rundt 5–10 sommerfugler. Vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer på våren. De voksne er aktive fra slutten av mai til begynnelsen av august og de besøker gjerne skjermplanter med mer. Sporegullveps Chrysis parabrevitarsis er oppgitt som boparasitt (Soon et al. 2021).
Forvekslingsarter
Euodynerus-artene er påfallende kraftig bygget og bakryggen har en karakteristisk opphøyd og taggete tverrkjøl. De tilhører murervepsslektene med jevnt buet første ryggledd (T1) og skiller seg dermed fra artene i slektene Symmorphus og Ancistrocerus, som alle har ei opphøyd tverrlist på T1. Euodynerus skilles fra Odynerus og Gymnomerus på at vingeskjellene hos førstnevnte er tilspisset baktil.
Håret kamveps er svært lik sin nære slektning flekket kamveps E. notatus. De lar seg imidlertid enkelt skille på at håret kamveps har lang og rufsete behåring på hode og mellomkropp, mens flekket kamveps har kort og regelmessig tett behåring. Flekket kamveps har dessuten ei inntrykt lengdefåre i midten av fremre halvdel av andre bukledd (St 2) som hos håret kamveps er svak eller mangler.
