Lys heimaur
Formica suecica
Dronning av lys heimaur Formica suecica.
Lys heimaur er en mellomstor art med påfallende rund hodeform og lys farge. Arten lager ganske små tuer med uregelmessig overflate. Tuene anlegges i myrkanter eller i åpne skogkanter og gjerne rundt en stubbe. Arten finnes trolig over det meste av landet, men er nokså sjelden og lokal.
Kjennetegn
Arbeider av lys heimaur Formica suecica.
Hann av lys heimaur Formica suecica.
Lys heimaur Formica suecica er en middels stor og påfallende lys art blant heimaurene Formica sg. Coptoformica. Hodet har som andre heimaur en vid og dyp fordypning i pannen når hodet ses forfra, men hodeformen er påfallende rund. Øynene er helt uten mikrohår. Hos arbeiderne finnes lengre hår i en rekke langs bakkanten av alle tergittene. Mikrobehåring på T1 er svært tett. Yttersiden av bakleggene (tibiae) har 6–8 utstående hår, fremhoftene 3–7 utstående hår, mens munnskjoldet har spredte utstående hår.
Dronningen er svært liten og på størrelse med en arbeider, men er blank svart i fargen. Behåringen hos dronningen ligner den hos arbeidere.
Hannene er også små til å være heimaur og mangler behåring på øynene, men har utstående hår både på munnskjold, framhofter, mellomkropp og tergittenes bakkanter.
Lengde: arbeider, 4,5–6,5 mm; dronning, 6–6,5 mm; hann, 6–7 mm.
Utbredelse
Lys heimaur var lenge ansett som en endemisk art for Norden. Isolerte forekomster er imidlertid nylig påvist i Arkangelsk og Tevris i Russland, samt i Østerrike.
I Norge finnes arten i boreal skogsmark og på myr i Sør-Norge til og med Trøndelag. De fleste nyere funn er gjort i myrområder i Hedmark. Arten ble først funnet i Norge av Holgersen i Hjelmeland i Rogaland i 1940 (1943d). Et isolert funn fra Alta i Finnmark indikerer at arten trolig kan finnes i hele landet. Habitattilknytningen tilsier at arten er sterkt oversett da slike områder er lite undersøkt.
Levesett
Lys heimaur bygger tuene sine på åpen skogsmark eller i myrkanter. Oftest finnes tuer i overgangen mellom mineraljord og torv i myrkanter der de gjerne plasseres i forbindelse med en liten stubbe. Tuas overflate er nokså flat og uregelmessig, ofte med flere mindre topper. Den ser derfor noe forstyrret ut slik som hos stubbemaur Formica truncorum og rovmaur F. sanguinea. Tuene er relativt små og enkelte ganger kan det forekomme flere tuer nokså nær hverandre. Disse anlegges trolig ved at dronningen tar over en koloni av sauemaur (Formica lemani, F. fusca eller F. picea). Kolonien har som regel kun ei dronning (monogyn) og noen tusen arbeidere.
Arten antas å hente honningdugg fra bladlus og muligens predatere på små invertebrater.
Svermingen skjer som regel i løpet av perioden fra midt i juli til slutten av august.
Forvekslingsarter
Lys heimaur kan forveksles med de fleste andre arter av heimaur Formica sg. Coptoformica, men arbeiderne er oftest enkle å skille på det runde og lyse hodet. De mangler mikrohår på øynene, men har en hårrekke langs bakkanten av tergittene.
Dronningene er svært små og blanke og kan forveksles med dvergheimaur, men har en svak kløft i overkant av petiolen, samt en noe bredere ansiktsform.
Hannene skilles fra andre heimaurhanner uten hår på øynene, på at de har utstående behåring mellomryggen (mesonotum) og langs bakkanten på tergittene (unntatt den første).
Tue av lys heimaur Formica suecica inntil stubbe. Ulvåkjølen, Elverum i Hedmark. 8. mai 2015.
