Tussejordmaur
Lasius bicornis
Dronning av tussejordmaur Lasius bicornis.
Tussejordmaur er en sjelden art som kun er påvist to ganger i Norge. Arten er lett å kjenne igjen på den kraftige innskjæringen i petiolen og den sparsomme utstående behåringen som på første bakkroppsledd er begrenset til en hårrekke langs bakkanten. Arten er varmekjær og knyttet til edelløvskog og har samfunn i morkne underjordiske røtter.
Kjennetegn
Petiole av tussejordmaur Lasius bicornis, dronning.
Tussejordmaur Lasius bicornis utpreges av liten kroppsstørrelse, sparsom utstående kroppsbehåring og svært dyp innskjæring i petiolens overkant. Både arbeidere og dronninger mangler utstående behåring på kinn, antenneskaft og legger. På bakkroppen er den utstående behåringen begrenset til en hårrekke langs bakkanten på hver av ryggleddene, samt spredte hår på framsiden av første ledd. Petiolen er smal og har en påfallende dyp og rund innskjæring som ofte er bredere i bunnen enn i åpningen. Arbeiderne er lyse brungule i fargen, mens dronningen er mørk. Dronningen er mindre enn alle andre arter i samme underslekt.
Hannen har også innskjært petiole og karakteriseres ellers av spredt utstående behåring og liten kroppsstørrelse.
Lengde: arbeider, 3,5–4,5 mm; dronning, 4,5–5,5 mm; hann, 3–4 mm.
Utbredelse
Tussejordmaur er utbredt i Mellom- og Sør-Europa fra Frankrike til Kaukasus. De nordiske funnene er svært spredte og isolert forekommende.
I Norge er arten kun funnet to ganger ved henholdsvis Larvik og Porsgrunn (Ødegaard et al. 2015). I Sverige foreligger kun et gammelt funn fra Småland.
Levesett
Det er ikke funnet kolonier av tussejordmaur i Norge, men i Mellom-Europa er arten flere ganger påvist i morken ved på døde eller levende trær, eller i hule trær (Seifert 1988). Koloniene er trolig underjordiske og grunnlegges sannsynligvis hos brun tremaur Lasius brunneus som temporær vert.
I Mellom-Europa foregår svermingen normalt i begynnelsen av juli, men de norske funnene av svermende dronninger ble gjort i mai, noe som indikerer at de har overvintret.
Forvekslingsarter
Alle kaster av tussejordmaur skilles fra andre arter i samme underslekt (Chthonolasius) på den dype innskjæringen i petiolen, bortsett fra huldrejordmaur Lasius citrinus. Sistnevnte er imidlertid større og har tett og jevnt utbredt utstående behåring på bakkroppsleddene. Petiolen hos tussejordmaur er kortere og smalerere enn hos huldrejordmaur og dessuten har innskjæringen i petiolen litt ulik utforming hos de to artene (se bilder og beskrivelse under kjennetegn).
Underslekten Chthonolasius skiller seg fra de andre jordmaurene på at førstnevnte har spredt utstående behåring på undersiden av hodet hos dronninger og arbeidere. Dronninger av gul jordmaur L. flavus har tydelig smalere hode enn mellomkropp i motsetning til hos alle Chthonolasius-artene der hodet er like bredt som mellomkroppen. Chthonolasisus-dronninger mangler hår på øynene og har korte palpeledd til forskjell fra artene i underslekten Lasius s.str.
