Høstjordmaur
Lasius sabularum
Dronning av høstjordmaur Lasius sabularum.
Høstjordmaur lever underjordisk og finnes spredt på ulike typer kulturmark og i skogkanter. Den er vanskelig å identifisere da den fremstår som en mellomform mellom vinterjordmaur og håret jordmaur. I Norge er den relativt nylig påvist, men er trolig nokså vanlig forekommende i lavlandet på Østlandet.
Kjennetegn
Arbeider av høstjordmaur Lasius sabularum.
Hann av høstjordmaur Lasius sabularum.
Hode av høstjordmaur Lasius sabularum, hann.
Høstjordmaur Lasius sabularum har lite utpreget utstående behåring på antenneskaft og baklegger hos arbeidere og dronninger. Antenneskaftene er nokså spredt besatt med skrått utstående hår, mens bakleggene oftest har mellom 5 og 15 utstående hår langs ytterkanten. Disse kan være nokså korte. Petiolen er svakt avsmalende og noe rundet mot overkanten som av og til er svakt innbuktet. Behårings- og petiolekarakterene er mer utpregete hos dronningen enn hos arbeiderne.
Hannen har utstående hår på antenneskaftene og flere tenner på mandiblene.
Lengde: arbeider, 3,5–5 mm; dronning, 7–8 mm; hann, 3,5–4,5 mm.
Utbredelse
Høstjordmaur er utbredt i Vest-Europa fra sørlige deler av Fennoskandia og Storbritannia til Spania.
Arten er nylig publisert fra Norge (Ødegaard et al. 2015) og er funnet spredt fra indre deler av Akershus mot svenskegrensa og sørover til Froland i Aust-Agder. Den er også funnet ved kysten på Mølen i Vestfold. Holgersen (1940) nevner Lasius umbratus var. mixtoumbratus Forel fra Røa i Oslo, som skal være en mellomform mellom håret jordmaur L. umbratus og vinterjordmaur L. mixtus (men se Seifert 1990). Dette er trolig snakk om den første Lasius sabularum fra Norge, men det er ikke bekreftet.
Levesett
Høstjordmaur lever underjordisk og ofte dypt nedi bakken og finnes både i skogkanter og på kulturmark nær bebyggelse. Den er trolig sterkt oversett på grunn av skjult levevis og forveksling med vinterjordmaur Lasius mixtus og håret jordmaur L. umbratus. De få koloniene som er funnet i Norge er fra skogkanter med edelløvskog og under stein på åpen mark ved ei stor eik. Mange kjønnsdyr er også tatt i svermefeller i kystlandskap på Mølen i Vestfold.
Arten bruker svart jordmaur Lasius niger som temporær vert, men den kan sannsynligvis også utnytte andre jordmaurarter til å starte nye samfunn. Samfunnene har trolig kun dronning (monogyn).
Arten antas å leve som andre Chthonolasius-arter av honningdugg fra rotbladlus.
Svermingen foregår som regel i løpet av perioden fra slutten av august til midten av oktober.
Forvekslingsarter
Høstjordmaur kan forveksles med håret jordmaur Lasius umbratus og vinterjordmaur L. mixtus, og den fremstår som en mellomting mellom disse to. Høstjordmaur har som oftest 5-15 utstående hår på bakleggene hos arbeidere og dronninger. Lengden på disse er en mellomting mellom de ytterst få og korte hårene som finnes hos vinterjordmaur og de oftest mer enn 20 som finnes hos håret jordmaur. Antenneskaftenes behåring hos dronningene ligner mest den hos vinterjordmaur, men er mer spredt og litt mer oppstående. Antenneskaftene er samtidig noe lengre og mer ovale i tverrsnitt enn hos vinterjordmaur, men ikke like flate som hos kystjordmaur L. meridionalis. Petiolen ligner mest den hos vinterjordmaur.
Hannene har lignende behåring og mandibeltenner som håret jordmaur L. umbratus og er ellers svært vanskelige å skille fra kystjordmaur L. meridionalis og huldrejordmaur L. citrinus.
