Mørk sandmaur
Tetramorium caespitum
Dronning av mørk sandmaur Tetramorium caespitum.
Mørk sandmaur er en liten og nokså aggressiv maur som lager store underjordiske kolonier i tørr sandjord. Arten er karakteristisk med sitt store og rektangulære hode med tette langsgående riller. I Norge er den nokså vanlig i varme og åpne naturtyper i kystnære strøk i Sør-Norge.
Kjennetegn
Arbeider av mørk sandmaur Tetramorium caespitum.
Hann av mørk sandmaur Tetramorium caespitum.
Hann av mørk sandmaur Tetramorium caespitum, fra siden.
Mørk sandmaur Tetramorium caespitum kan gjenkjennes på det store rektangulære hodet med tette langsgående riller. Kjønnsdyrene er svært store sammenlignet med arbeiderne. Arbeiderne er brune til brunsvarte med stort hode med tette lengderiller som dekker hele hodeflaten inkludert munnskjoldet. Det finnes en karakteristisk tverrgående list i overkant av munnskjoldet på hver side under antennefestene. Mellomkroppen har de samme tette langsgående rillene og er påfallende bred i framkanten. Mellomkroppen har en tydelig fordypning mellom mellomryggen og etterryggen. Ryggtaggene er korte og nokså opprette. Petiolen er kort med en karakteristisk avsmalende form mot mellomkroppen. Bakkroppen er blank med relativt tett utstående behåring.
Dronningen er påfallende stor, men har mange karaktertrekk som ligner de hos arbeiderne bortsett fra den brede mellomkroppen og mørkere farge.
Hannen er også påfallende stor og mørk. Den har korte antenner med kort skaft og kun 10 ledd totalt. Postpetiolen hos både dronninger og hanner er påfallende kort og bred. Vingene er store og lyse.
Lengde: arbeider, 3–3,5 mm; dronning, 6–8 mm; hann, 5,5–7 mm.
Utbredelse
Mørk sandmaur er vidt utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia og Storbritannia til Sør-Europa og østover gjennom sørlige deler av Sibir til Baikalsjøen. Den finnes også spredt i Nord-Afrika, og den er introdusert til Nord-Amerika.
I Norge er den vidt utbredt i kystnære områder i Sør-Norge nord til Møre og Romsdal. Den finnes også lokalt i innlandet i tørrbakker og på andre varme steder. Arten ble først rapportert fra Norge av Siebke (1880).
Levesett
Mørk sandmaur trives best i varme og åpne naturtyper. Den etablerer gjerne kolonier blant gressrøtter på stabilisert sandjord. Den er mer vanlig i kyststrøk enn i innlandet. Koloniene kan bli svært store i utstrekning og kan inneholde flere titusen arbeidere, men bare ei dronning (monogyn).
Arten er altetende og livnærer seg på alt fra detritus, døde insekter og åtsler til levende små invertebrater. Arten er temmelig aggressiv og biter gjerne om den blir forstyrret. De holder rotbladlus i koloniene som de melker for honningdugg.
Svermingen foregår som regel i løpet av juli.
Arten er vert for gjøkmaur Anergates atratulus og sabelmaur Strongylognathus testaceus (som hittil ikke er påvist i Norge), samt flere maurgjester innen flathodeveps (Bethylidae) og biller.
Forvekslingsarter
Mørk sandmaur er nokså enkel å gjenkjenne både i felt og under lupe. Med sin mørke farge, sitt store kantete hode med tette langsgående riller og en mellomkropp med kraftige noe avrundete skuldre, skiller den seg fra nærstående arter av broddmaur (Myrmicinae).
Den minner mest om tregmaur Myrmecina graminicola, men denne har grovere skulptur på hode og mellomkropp, spissere skuldre, samt en helt annen mer treg adferd.
Mørk sandmaur tilhører det såkalte Tetramorium caespitum/impurum-komplekset, som består av minst fem arter hvorav flere ubeskrevne (Steiner et al. 2010). Man kan ikke utelukke at flere arter i dette komplekset kan finnes i Norden, men foreløpig er det kun T. caespitum som er kjent hos oss.
