1. Arter på nett
  2. Humler Bombus Latreille, 1802
  3. Sosiale humler

Taigahumle Bombus sporadicus Nylander, 1848

Forrige Opp Neste
Taigahumle.
Creative Commons Attribution | Arnstein Staverløkk

Taigahumle er en typisk barskogsart som er spesielt vanlig i skogsområder nordover på indre Østlandet. Den minner om de andre jordhumlene, men skilles på de lange og noe mørkere vingene, samt den gule behåringen bakerst på mellomkroppen og de to første bakkroppsleddene. Den har i tillegg en påfallende lavfrekvent summetone og kan dermed også skilles ut på lyden.

Dronning og arbeidere

Dronningen av taigahumle er stor (lengde ca. 21 mm) og har lange og ganske mørke vinger. Mellomkroppen har en bred gul krage og mer eller mindre beigegul behåring på bakre kant av skutellen. På bakkroppen er T1 i varierende grad beigegul, T2 er beigegul, mens T3 er svart og bakstussen er hvit. Arbeidere har samme farge som dronninger, men er noe mindre.

Hanner

Taigahumle.
Creative Commons Attribution | Arnstein Staverløkk

Hann av taigahumle Bombus sporadicus.

Taigahumle.
Creative Commons Attribution | Arnstein Staverløkk

Genitalia av taigahumle Bombus sporadicus.

Hanner av taigahumle har samme farge som hunnene, men er ofte påfallende store og mørke sammenlignet med hanner av andre jordhumler. De har alltid mørk behåring i ansiktet.

Utbredelse

Taigahumle er utbredt i Fennoskandia og østover gjennom Russland til Stillehavskysten. I Norge har den en østlig utbredelse og er mest tallrik i skogsområder i nordlige deler av Østlandet der den kan være blant de vanligste humleartene. Den er ellers funnet enkeltvis og sporadisk flere steder, for eksempel i Aust-Agder, rundt Trondheimsfjorden, i Oppdal og i Sogn. Det er få funn fra Nord-Norge, men den er påvist helt nord til Målselv i Troms.

Levesett

Taigahumle dominerer i skogsområder, men finnes ellers i mange åpne naturtyper fra lavland og opp til fjellbjørkeskogen. Den besøker mange ulike planter og er særlig glad i kurvplanter og geitrams.

Dronninger er i Norge registrert fra 31. mai til 25. august, arbeidere fra 8. juni til 20. september og hanner fra 12. juli til 27. september.

Taigahumle har bol nede i jorda.

Taigahumle.
Creative Commons Attribution | Jan Ove Gjershaug

Hann av taigahumle Bombus sporadicus på geitrams, Tynset i Hedmark.

Forvekslingsarter

Taigahumle kan vanligvis lett skilles fra andre jordhumler når førstnevnte har gule hår på skutellen, T1 og T2. Men når taigahumle nærmest mangler gule hår på skutellen og T1, kan de forveksles med andre jordhumler. Hos taigahumle er avstanden fra nedre kant av fasettøynene til basis av kjevene lik bredden av kjevene (a=b på skjematisk figur av humlehode), mens hos andre jordhumler er a<b. Taigahumle kan trolig også forveksles med fjellhumle, men denne har bredere gult bånd på skutell og ofte noen rødbrune hår på bakstussen. Taigahumlas lange og mørke vinger er iøynefallende. Formen på penis er karakteristisk når man betrakter volsella fra undersiden. Taigahumle har også en påfallende lavfrekvent summetone som skiller seg fra andre humler på samme størrelse.

Lys jordhumle.
Lys jordhumle Bombus lucorum (Linnaeus, 1761)
Kilejordhumle.
Kilejordhumle Bombus cryptarum (Fabricius, 1775)
Kragejordhumle.
Kragejordhumle Bombus magnus Vogt, 1911
Mørk jordhumle.
Mørk jordhumle Bombus terrestris (Linnaeus, 1758)
Fjellhumle.
Fjellhumle Bombus balteatus Dahlbom, 1832
Vimeo video: Bombus sporadicus