Gulkrageglassvinge Sesia bembeciformis (Hübner, 1806)

32–42 mm.

Sentrale og nordlige deler av Europa, samt Portugal og de vestligste delene av Russland nord til Kolahalvøya. Sparsom i Danmark og de sørligste delene av Sverige. Svært sporadisk i Finland.

I Norge funnet første gang i 1971 på Ørland i Sør-Trøndelag. Dette funnet representerer antagelig en isolert forekomst langs Trøndelagskysten. I 2018 også funnet i ytre del av Hordaland.

Eggene legges primært på selje men også på gråselje, ørevier og hvitpil. Arten foretrekker soleksponerte stammer med minst 10 cm diameter og unngår trær som har blitt trimmet. Trærne bør i tillegg vokse på veldrenert jord og bør ikke være omgitt av høy vegetasjon. Larvene lever i røttene eller den nedre delen av stammen og bruker 2–4 år på utviklingen. Om vinteren utsettes larvene for kraftig predasjon fra hakkespetter, og arten er vanligst i områder med lite hakkespett i vinterhalvåret. Den siste overvintringen skjer som fullvoksen larve i et klargjort puppekammer nederst i stammen. Kammeret består av en 10–15 cm lang gang som nederst munner ut i en ca. 1 cm stor utflygningsåpning 5–20 cm over bakken. Forpuppingen skjer i april–mai i en silkekokong øverst i kammeret. Den voksne sommerfuglen klekker et par måneder senere.

Juni - juli.

På fuktige enger og langs strender, elvebredder og skogkanter. Sommerfuglen later til å være mest aktiv om morgenen og formiddagen.

Det ene funnet av gulkrageglassvinge på Ørland kan representere en lokal populasjon av arten, men dette vites ikke sikkert. Arten har strenge habitatkrav, og trimming av selje- og vierbusker samt fjerning av enkeltstående seljer i kulturlandskapet utgjør kanskje de største truslene mot arten.