Ekte spinnere
Lasiocampidae
De ekte spinnerne omfatter middels store til store sommerfugler med kraftig, hårete kropp og brede vinger. De fleste artene er nattaktive, men hos enkelte flyr hannen om dagen på jakt etter hunner. De voksne sommerfuglene tar ikke til seg næring og lever kun kort tid. Larvene lever på ulike urter og trær. De er hårete, og mange kan gi irritasjon og kløe ved berøring.
Familien omfatter middels store til store sommerfugler med kraftig, hårete kropp. Vingene er avrundede og relativt korte, og mangler frenulum. Øynene er små og hårete, og sugesnabelen er sterkt redusert eller helt borte. De voksne sommerfuglene tar ikke til seg næring og lever kun kort tid. Antennene er kammede, og kamtennene er lengre hos hannene enn hos hunnene. Hos de fleste artene er det stor forskjell på kjønnene. Hunnene har generelt større vinger og tyngre, mer klumpete kropp, og er gjerne lysere i fargen enn hannene. Vingetegningene er som regel svært enkle, ofte bestående av en lys midtprikk og ett eller to smale tverrbånd.
Larvene har kraftig behåring som av og til danner børster. Hos flere av artene er hårene giftige og kan skape irritasjon og kløe ved berøring. Hos mange arter lever larvene selskapelig i spinn. De forpupper seg i en tett kokong som ofte er innvevd med larvehår som ekstra beskyttelse. Noen arter kan ha masseforekomster, for eksempel furuspinneren (Dendrolimus pini) som har hatt flere kraftige utbrudd i Norge. Høstspinneren (Poecilocampa populi) er en av artene med senest flyvetid på året. Den svermer gjerne uti november, og er på vingene selv om temperaturen går ned i 0º C. Ved å bruke vingemusklene opprettholder den en kroppstemperatur på rundt 35º C så lenge den er i aktivitet.
De ekte spinnerne omfatter cirka 2000 arter på verdensbasis. De fleste finnes i tropiske strøk. I Norden er det påvist 16 arter, og 14 av disse er funnet i Norge.