Diameterklasse

Diameterklasse (DI) uttrykker variasjon i trærnes dimensjon, for levende trær målt som stammediameter ved brysthøyde (DBH). Økoklinen diameterklasse (DI) brukes om alle tredeler, også greiner. Diameterklasse (DI) er bare relevant for livsmedium-hovedtyper for trær og vedaktige planter.

Diameterklasse (DI) er relevant for inndeling på livsmedium-nivået.

Variabeltype: Ø1 (økoklinal variasjon trinndelt på grunnlag av kontinuerlig variasjon, langs en kontinuerlig kompleks miljøgradient eller på grunnlag av variasjon langs en kontinuerlig artssammensetningsgradient med eller uten klar relasjon til miljøvariasjon).

Variabelformel: OE7 (ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; 7 trinn).

Diameterklasse (DI) har ett økoklinuttrykk og deles i sju trinn som er uavhengig av treslag (Tabell 1). Busker og mange treslag kan aldri nå de største diameterklassene.

Diameterklasse (DI) er uttrykk for variasjon mellom naboindivider av vedvekster. Typisk skalaintervall er 1–10 m (10⁰–10¹ m)].

Diameterklasse (DI) er en blant flere økokliner som beskriver eenskaper ved levende og døde trær som livsmedium. En del egenskaper ved levende trær, både grov bark [substratstruktur: barkstruktur (ST–B) trinn BY3 sprekkebark], og forekomst av en del spesifikke mikrohabitater [økoklinen mikrohabitat: planter (MI–A) trinn AY10 ved og AY11 hulhet i ved, for eksempel deltrinn AY10C råtehull og deltrinn AY11B tremold i hulrom], er begrenset til gamle trær med stor diameter (Bilde 1).

Begrepet ’diameterklasse’ uttrykker presist kriteriet som ligger til grunn for størrelsesklasseinndeling av trær.

Størrelseskategorisering av hele trær baseres på måling av brysthøydediameter. Greiner og andre tredeler plasseres til trinn på grunnlag av diametermåling nær greinbasis etc.

En alternativ måte å trinndele diameterklasse (DI) ville vært å bruke generelle klassebegreper som for eksempel ’stor’, ’middels’ og ’liten’, som svarer til ulike diameterintervaller for ulike treslag. Absolutte mål på størrelse er foretrukket fordi de er mer direkte og derfor lettere å bruke i praksis. Busker og trær med liten masimumsstørrelse vil aldri nå de øverste trinnene langs skalaen.

Inndelingen følger Stokland (2001) og Dahlberg & Stokland (2004–07).