T5 Levende vedaktige planter

Levende vedaktige planter omfatter bladverk og reproduktive organer hos trær, busker og lyng som tjener som vertsplanter eller substrat for påvekst av andre organismer.

Levende vedaktige planter omfatter bladverk og reproduktive organer (men ikke ved og bark) hos trær, busker og lyng som tjener som vertsplanter eller substrat for påvekst av andre organismer (Bilde 1–6). Artssammensetningen av planteetere og påvekstsamfunn på levende vedaktige planter overlapper i svært liten grad med andre livsformgrupper av planter; det er stort sett andre arter som er knyttet til bladverk og reproduktive organer enn til ved og bark.

Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 20 – levende planter på land (T4) og levende vedaktige planter (T5)
• Avgrensningskommentar 22 – levende vedaktige planter (T5), ved-livsmedier (T6) og på bark (T7)

Kort om grunntypeinndelingen

Livsmedium-hovedtypen levende vedaktige planter omfatter blad/nåleverk og reproduktive deler av trær, busker og lyng, og er særlig relevant for fytofage invertebrater. Som for andre hovedtyper av livsmedier for levende planter er opprinnelsestype (OT) den viktigste (for levende vedaktige planter den eneste virkelig viktige) lokale basisøkoklinen. Inndelingen i 17 grunntyper er basert på én økoklin (Fig. 1, Bilde 1–6):

1. Opprinnelsestype: opprinnelse for vedaktige planter (OT–L)

Valg av økokliner og trinn

Grunntypeinndelingen av levende vedaktige planter tar utgangspunkt i opprinnelsestype: opprinnelse for vedaktige planter (OT–L) med 17 trinn. Den detaljerte trinndelingen gjenspeiler at mange herbivore arter er svært spesialisert i sitt fødevalg. Opprinnelsestype: opprinnelse for vedaktige planter (OT–L) anses som den eneste virkelig viktige lokale basisøkoklinen for denne livsmedium-hovedtypen.

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Inndelingen av levende vedaktige planter er parallell med inndelingen av levende marine planter, levende ferskvannsplanter og, med unntak for at opprinnelsestype: opprinnelse for vedaktige planter (OT–L) er eneste lokale basisøkoklin som er lagt til grunn for inndelingen i grunntyper av levende vedaktige planter, med levende planter på land og ved-livsmedier.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Markas egenskaper, som kommer til uttrykk gjennom tilknytningen til natursystem-hovedtype (og grunntype), har avgjørende betydning for artssammensetningen på (og i) levende vedaktige planter. Variasjon langs alle relevante lokale basisøkokliner (for marka) anses tilfredsstillende fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til.

Følgende lokale basisøkokliner inngår i beskrivelsessystemet for levende vedaktige planter (Fig. 2):

Mikrohabitat: planter og vedboende sopp (MI–A), med fire relevante trinn, gir mulighet for en mer detaljert karakterisering av livsmediet. Plassering på livsmediet kan i tillegg angis ved hjelp av en plasseringsindiktor med to nivåer (se Artikkel 1: D6d punkt C2). Vertsplanteforekomstens størrelse har også stor betydning for antallet av arter som bruker substratet. Slike forhold kan angis som dominansutforminger i beskrivelsessystemet for levende vedaktige planter.

Innstråling: varme (IS–B), med fire trinn, er sannsynligvis noe mindre viktig for variasjon i artssammensetning innenfor levende vedaktige planter enn innenfor levende planter på land, og er derfor tatt inn i beskrivelsessystemet for hovedtypen som ’annen lokal basisøkoklin’ i stedet for å bli lagt til grunn for grunntypeinndelingen.

Klimarelaterte gradienter (regional variasjon) er svært viktig for sammensetningen av arter assosiert med levende vedaktige planter. Den relative andelen planteetende organismer i forhold til predatorer og nedbrytere minker fra sør til nord og med økende høyde over havet. Det gjør også utvalget av vertsplanter. Bioklimatiske soner (BS) er derfor særlig viktig for variasjonen i artssammensetning, men også bioklimatiske seksjoner (BH) er sannsynligvis viktig.

Tilstandsvariasjon er av stor betydning for organismer som har levende vedaktige planter som livsmedium. Mange fytofage (plantespisende) arter krever et substrat som er stabilt over lang tid, og fremmes derfor av kontinuerlig forekomst av de vedaktige plantene de er knyttet til. Relevante egenskaper fanges opp av tilstandsøkoklinene tresjiktssuksesjonstilstand (TS) og tresjiktstetthet (TT), som inngår i beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået. Mange herbivore organismer har dessuten spesifikke preferanser i forhold til treets alder og tresjiktets tetthet [som i sin tur er korrelert med innstråling og dermed fanges opp av innstråling: varme (IS–B), som inngår i beskrivelsessystemet for levende vedaktige planter som ’annen lokal basisøkoklin’]. Også andre tilstandsvariabler som uttrykker forstyrrelsesintensitet (frekvens og omfang) kan være viktige. Følgende tilstandsøkokliner, som er relevante for fullstendig beskrivelse av levende vedaktige planter, fanges opp av beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået:

• Aktuell bruksintensitet (BI)

• Aktuell bruksform (BF)
• Gjengroingstilstand (GG)
• Tresjiktssuksesjonstilstand (TS)
• Tresjiktstetthet (TT)

Ingen nye tilstandsøkokliner er relevante i tillegg på livsmedium-nivået.

Størrelsen (arealet eller volumet) på forekomsten av en vertsplante har stor betydning for hvor mange arter som bruker det aktuelle substratet. Dette kan angis som dominansutforming, fortrinnsvis på natursystem-nivået.