T12 Dyremøkk og fuglegjødsel

Møkk og gjødsel med opphav i ulike dyregrupper skiller seg med hensyn til innholdsstoffer og assosiert artssammensetning. Opprinnelsestype (OT) er derfor viktig for den videre inndelingen av dyremøkk og fuglegjødsel, liksom for de fleste andre livsmedium-hovedtyper av dødt eller levende organisk materiale. Grunntypeinndelingen av dyremøkk og fuglegjødsel tar utgangspunkt i opprinnelsestype: opprinnelse for dyremøkk og fuglegjødsel (OT–E) med 3 trinn, trinn EY1 husdyr, trinn EY2 andre pattedyr enn husdyr og trinn EY3 fugler.  Opprinnelsestype: opprinnelse for dyremøkk og fuglegjødsel (OT–E) kunne i prinsippet vært delt finere inn; særlig gjelder dette trinn EY1 husdyr, som kunne vært delt på artsnivå i ku, hest, sau, geit og gris da det er en viss forskjell mellom husdyrartene med hensyn til arter som er assosiert med møkk. Alternativt er det mulig å foreta en slik findeling ved å definere deltrinn (Artikkel 1: D6d punkt C1; se også livsmedium-hovedtypene ved-livsmedier og på bark).

To lokale basisøkokliner er viktige i tillegg til opprinnelse. Innstråling: varme (IS–B) er viktig fordi insekter først og fremst responderer på varmeeffekten av innstråling. Det er en nokså markant forskjell mellom insektfaunaen på åpen mark og i skog og kratt, også over korte avstander og innenfor samme natursystem-type. Møkk på varme steder tørker også raskere inn. Vannmetning: substratfuktighet (VM–B) er viktig fordi arter som lever i tilknytning til møkk avløser hverandre langs en ’ferskhetsgradient’ (koloniserings- og suksesjonsgradient) som kan uttrykkes ved substratets (møkka/gjødselens) vanninnhold.

Innenfor dyremøkk og fuglegjødsel er det først og fremst husdyrmøkk [opprinnelsestype: opprinnelse for dyremøkk og fuglegjødsel (OT–E) trinn EY1 husdyr] som forekommer i store nok mengder til å utgjøre et kvantitativt viktig substrat. Bare husdyrmøkk er derfor delt videre inn på grunnlag av innstråling: varme (IS–B) og vannmetning: substratfuktighet (VM–B).

Grunntypeinndelingen er forenklet ved at fire trinn langs innstråling: varme (IS–B)

er slått sammen til to samletrinn som består av henholdsvis trinn B1 kjølig og trinn B2 normalvarmt (’normalvarme steder’) og trinn B3 varmt og trinn B4 svært varmt (’varme steder’). Fordi møkk på ’normalvarme steder’ holder lengre på fuktigheten enn møkk på ’varme steder’, er normalvarme steder også fuktige [innstråling: varme (IS–B) trinn B3 fuktig]. Antallet grunntyper blir derfor 5.

Markas egenskaper, som kommer til uttrykk gjennom tilknytningen til natursystem-hovedtype (og grunntype), har avgjørende betydning for artssammensetningen på (og i) dyremøkk og fuglegjødsel. For beitemarkssopp i natursystem-hovedtypene kulturmarkseng og åker og kunstmarkseng er grunnleggende hevdintensitet (HI) og grunnleggende hevdform (HF) særlig viktige (Jordal & Gaarder 1995). En annen viktig markegenskap er vannmetning: vannmetning av marka (VM–A), som nyttes ved grunntypeinndeling og/eller inngår i beskrivelsessystemet både for kulturmarkseng og fastmarksskogsmark. I lettdrenert jord er vannmetningen av marka avgjørende for arter som graver og yngler under møkka. Fuktighetsforholdene i møkka og hvor raskt de endrer seg, fanges opp av vannmetning: substratfuktighet (VM–B), til dels også av innstråling: varme (IS–B) fordi tørr mark varmes fortere opp enn fuktig mark. Variasjon langs alle relevante lokale basisøkokliner (for marka) anses tilfredsstillende fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til.