M7 Dødt plantemateriale i marine systemer

Dødt plantemateriale i marine systemer omfatter alle ansamlinger av dødt plantemateriale i marine systemer.

Dødt plantemateriale i marine systemer omfatter flytende eller sedimenterte ansamlinger av dødt plantemateriale i marine systemer (Bilde 1). Også plantemateriale med terrestrisk opphav som er avsatt i marine systemer hører til dødt plantemateriale i marine systemer. Dødt plantemateriale i marine systemer kan inngå som en større eller mindre del av et organisk bunnsubstrat med sammensatt opphav, men det finnes også store og homogene ansamlinger av dødt plantemateriale i marine systemer som utgjør arealenheter på natursystem-nivået (algegytjebunn). Dødt plantemateriale er viktig, først og fremst som næringsmedium for nedbrytere og spesifikke predatorer, men kan, i hvert fall i kortere perioder, også fungere som påvekstmedium.

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 13 – dødt plantemateriale i marine systemer (M7) og dødt plantemateriale (T10).

Livsmedium-hovedtypen dødt plantemateriale i marine systemer er relevant for nedbrytere og spesialiserte predatorer som lever mer eller mindre sterkt knyttet til ansamlinger av dødt plantemateriale (først og fremst alger) i marine systemer. Dødt plantemateriale i marine systemer blir (foreløpig) ikke delt i flere grunntyper.

Begrunnelse for ikke å dele hovedtypen videre opp

Mangelfull kunnskap om hvilke økokliner som eventuelt er viktige for variasjonen i artssammensetning er hovedgrunn til at dødt plantemateriale i marine systemer ikke blir delt i flere grunntyper. En potensielt viktig økoklin kan være opprinnelsestype: opprinnelse for levende marine planter (OT–G), men det er usikkert både om samfunnene som utnytter døde marine planter av ulike opphavskategorier er forskjellige nok til å fortjene status som separate grunntyper og hvor ofte ansamlinger av dødt plantemateriale i marine systemer er så godt sortert at inndeling etter opprinnelsestype er et meningsfullt kriterium for videre inndeling.

Relevante lokale basisøkokliner som dekkes opp på andre naturtypenivåer

Tilknytning til natursystem-hovedtype (og grunntype) kan ha betydning for artssammensetningen på dødt plantemateriale i marine systemer, særlig for stasjonære dyr. Variasjon langs de lokale basisøkoklinene marin salinitet (SA), vannsirkulasjon: oksygentilgang (VS–A) og dybderelatert lyssvekking i vann (DL) kommer til uttrykk på så grov skala at den blir fanget opp ved angivelse av natursystem-type som det aktuelle livsmediet er knyttet til.

Ny kunnskap kan komme til å vise at opprinnelsestype (OT) fortjener en plass i beskrivelsessystemet for dødt plantemateriale i marine systemer. I så fall må enten økoklinuttrykket opprinnelsestype: opprinnelse for levende marine planter (OT–G) tilpasses bruk også for dødt plantemateriale i marine systemer (og navn endres til ’opprinnelsestype: opprinnelse for marine planter’), eller det må opprettes et eget økoklinuttrykk for dødt plantemateriale i marine systemer.

Det er ikke klart hvor stor regional variasjon i artssammensetning som finnes innenfor dødt plantemateriale i marine systemer, men en viss utskifting av artssammensetningen er forventet, særlig innen eufotisk sone. Den regionale variasjonen fanges sannsynligvis opp av de regionale økoklinene marine vannmassetyper (MT) og marine økoregioner (MS).

Følgende generelle tilstandsøkokliner, som er relevante for fullstendig beskrivelse av dødt plamtemateriale i marine planter, fanges opp av beskrivelsessystemene for relevante hovedtyper på natursystem-nivået:

Eutrofieringstilstand (EU)
Miljøgifter og annen forurensning (MG)
Ingen andre tilstandsøkokliner er relevante i tillegg på livsmedium-nivået.