3-2 Åpent fjordlandskap

Åpent fjordlandskap omfatter fjorder med relativt beskjeden nedskjæringsdybde (dalkant opp til 200 m over havnivå og største fjorddybde ned til 200 m dyp). Størstedelen av nedskjæringens (fjorddalens) lengde har fjordsidene svak helning (10–15 º).

Åpent fjordlandskap omfatter vide fjorder med begrenset overfordyping, i grenselandet for en geomorfologisk fjorddefinisjon (Bilde 1). Åpent fjordlandskap omgis ofte av slake åser (ås- og fjelltopplandskap [3] småkupert åslandskap). På grunn av at nedskjæringen er svak, er ofte dalkanten utydelig markert og overgangen til åslandskapet gradvis. Eksempler på åpent fjordlandskap er indre Oslofjord og enkelte fjorder i Finnmark.

Det er stor variasjon i vegetasjon, omfang av oppdyrking og utnyttelse til andre formål (og dermed andelen av konstruert fastmark) innenfor åpent fjordlandskap. Det finnes betydelig tilstandsvariasjon som følge av strukturendringer i jordbruket (dels intensivering av bruk, dels opphør av bruk).

Fjord er karakteriserende landskapsdel-hovedtype for åpent fjordlandskap. Åpent fjordlandskap favner et stort mangfold av natursystem-hovedtyper fra alle hovedtypegrupper, inkludert fjæresonesystemer.

Åpent fjordlandskap inneholder et stort spekter av landformer knyttet til berggrunnens overflateformer [for eksempel rundsva (EB–9) og kalkrygg (IK–6)], marine leiravsetninger [for eksempel leirslette (AR–2) og ravine (ER–3)] og isavsmeltingsformer [for eksempel mange ulike landformenheter innenfor avsetningsformer knyttet til breer (AB), inkludert ende- og sidemorene (AB–1) og esker (AB–6)] samt delta (AR–1). Kystformer [strandlinje (KP–1) og strandvoll (KP–2)] forekommer også, både langs dagens kystlinje og som hevete kystformer.