1. Natur i Norge
  2. Eldre versjon
  3. Naturtyper
  4. LA Landskap

2 Kontinentalskråningen

Hovedtypen kontinentalskråningen utgjør overgangen mellom kontinentalsokkelen og dyphavet utenfor. Høydeforskjellen mellom øvre og nedre deler av skråningen kan være over 2000 m. Langs norskekysten finnes kontinentalskråningen fra Nordvestlandet til Troms. På denne kyststrekningen faller havbunnen fra dybder på 200–400 m på den ytre kontinentalsokkelen ca. 20 kilometer fra land til dyphavsslettenivå på 1500–2500 m dyp. Utenfor Møre er kontinentalskråningen delt i en øvre og en nedre del et stort platå (Vøringplatået). Hovedtypen kontinentalskråningen er delt i de to grunntypene jevn kontinentalskråning og marint gjel.

Kort om hovedtypen

Kontinentalskråningen omfatter overgangen mellom kontinentalsokkelen og dyphavet, og favner et dybdespenn på over 2000 m. Over en avstand på ca. 20 horisontalkilometer faller havbunnen fra 200–400 m dybde på den ytre kontinentalsokkelen til dyphavsslettenivå [dybde 1500-2500(–3000) m]. Utenfor Møre er kontinentalskråningen delt i to av en kontinentalskråningsslette (Vøringplatået).

Creative Commons Attribution | Dag Ottesen

Figur 2

Oversikt over midt-norsk kontinentalsokkel, kontinentalskråningen og dyphavet innenfor delerav forvaltningsplanområdet Norskehavet. Storeggaskredet og Trænadjupskredet er inntegnet med gul strek. VP=Vøringplatået. Datagrunnlag: Statens Kartverk, Sjøkartverket. Fra Ottersen & Auran (2007).

Utfyllende karakteristikk

Kontinentalsokkelen med kontinentalskråningen utenfor er en av de mest karakteristiske landskapsstrukturene innenfor området som dekkes av Naturtyper i Norge. Kontinentalskråningen har en helning som varierer fra ca. 3 º til over 10 º. Store avsetningsformer som Nordsjøvifta utenfor Møre [landformgruppa marine strøm- og rasprosesser (MR), landformenheten marint skredområde (MR–2)] har slakere og mer diffus helning, og er vanskeligere å avgrense mot dyphavssletta utenfor.

Avgrensning mot andre hovedtyper

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

  • Avgrensingskommentar 4 – kontinentalskråningen (2) og fjord- og dallandskap (3)
  • Avgrensningskommentar 5 – kontinentalskråningen (2) og slettelandskap (4)

Grunntypeinndeling

Kontinentalskråningen deles i to grunntyper (landskapstyper):

Drøfting av inndelingen i grunntyper

Kontinentalskråningen deles i grunntyper på grunnlag av formbildet ved at de karakteristiske gjelene [landformenheten marint gjel (MR–1)] som noen steder skjærer gjennom skråningen utgjør en egen grunntype. Den andre grunntypen utgjøres av den øvrige skråningen, som har et jevnere fall og mindre terrengvariasjon.

Objektinnhold

Relativ arealandel av ulike landskapsdel- og natursystem-typer (både hovedtyper og grunntyper) utgjør et generelt beskrivelsessystem for objektinnhold på landskapsnivået. Grunntypebeskrivelsene inneholder informasjon om karakteristisk objektinnhold.

Landformvariasjon

Forekomst og mengde av ulike landformenheter samt de to geomorfometriske variablene relativt relieff (TF–1) og terrenguro (TF–4) utgjør et generelt beskrivelsessystem for landformvariasjon på landskapsnivået (Fig. 1). Grunntypebeskrivelsene inneholder informasjon om karakteristiske landformer.

Creative Commons Attribution | Lars Erikstad

Figur 1

Kart over variasjonen i relativt relieff (TF–1) i Norge, utregnet på grunnlag av en høydemodell med 100 meters oppløsning basert på et målenabolag med størrelse 1 km2.