Artsgruppene

I Rødlista for alger 2015 er 330 arter rødlistevurdert. Av disse står 56 arter på Rødlista. Norge har en av verdens lengste kyststrekninger (>100 000 km), og også tallrike innsjøer og elver. Derfor har vi mange typer biotoper hvor alger kan vokse. Fordi de fleste algeartene vokser under vann er de gjerne vanskelig tilgjengelig. For mange av artene er derfor kunnskapsgrunnlaget svært mangelfullt.

De naturlig forekommende amfibiene og reptilene i Norge utgjør 11 dokumentert reproduserende arter, 6 amfibier og 5 reptiler. Alle de norske amfibiene er knyttet til ferskvann i forplantningstida, mens reptilene er rent terrestriske, med unntak av buormen som tilbringer mye tid i vannet. To amfibier og ett reptil står på Rødlista 2015.

I arbeidet med Rødlista for biller 2015 er 3451 arter vurdert. Av de vurderte artene ble 821 (24 %) rødlistet. Billene er en av de største insektordenene i Norge og kunnskapen om deres status og forekomst er relativt god. De fleste rødlistete billeartene er knyttet til skog og åpen mark i lavlandet. Det er relativt små endringer i rødlistestatus siden 2010. 

I Norge, inklusive norske farvann, har vi over 850 bløtdyrarter. De fleste er marine, men vi har også en del arter på land og i ferskvann. Innen alle grupper er det arter som regnes som truete, og av totalt 691 vurderte arter er 53 arter (8 %) på Rødlista 2015.

I arbeidet med Rødlista for døgnfluer ble 48 arter vurdert. Seks av disse artene ble rødlistet. Døgnfluene inngår i en rekke undersøkelser og overvåkingsprogram, særlig i forbindelse med vannkvalitet og vassdragsreguleringer. Vi har derfor relativt god kunnskap om utbredelse og hvordan de responderer på enkelte typer forurensing og fysiske inngrep. 

Rødlista for edderkoppdyr er basert på en vurdering av 641 arter, og av disse er 76 rødlistet. I Norge finner vi fire grupper av edderkoppdyr: vevkjerringer (orden Opiliones), mosskorpioner (orden Pseudoscorpiones), midd (gruppe Acari som består av flere ordner) og edderkopper (orden Araneae). Alle disse gruppene, med unntak av midd, har blitt vurdert for denne Rødlista. 

I arbeidet med Rødlista for fisker er 196 arter vurdert, 164 saltvannsfisker og 32 arter ferskvannsfisker. Av disse er henholdsvis 17 og 2 arter rødlistet. Det har blitt registrert 17 flere arter saltvannsfisker i norske farvann siden 2010. Dette skyldes hovedsakelig mer omfattende kartlegging og bedre artskunnskap.

Rødlista for fugler omfatter 82 arter for fastlands-Norge og 18 arter for Svalbard. Små hekkebestander (D1-kriteriet) er årsak til at 43 av artene i Norge og 14 av artene på Svalbard er rødlistet. En fjerdedel av artene er imidlertid mer tallrike arter som er med på denne rødlista på grunn av nedgang i hekkebestanden (A2-kriteriet). Dette gjelder i særlig grad sjøfugler, arter knyttet til jordbrukslandskapet og arter i fjellet.

Norge har kun én viltlevende kakerlakkart, markkakerlakk Ectobius lapponicus. Arten er vanlig mange steder og regnes ikke som truet. I tillegg finnes noen mer eller mindre fastboende utenlandske arter, og det innføres stadig fremmede arter som ikke har mulighet for å leve eller formere seg i Norge. 

Rødlista for kamelhalsfluer er basert på vurdering av fire arter, og av disse er tre vurdert som livskraftige, mens én art er ført i kategori datamangel DD. Siden siste rødlistevurdering er det oppdaget én ny art for landet, bredhodekamelhalsflue, og denne rødlistevurderes nå for første gang.

Karplanter utgjør matrisen i de fleste naturtyper og definerer f.eks. hovedgrupper som skog, eng, hei, myr og sump. I Fastlands-Norge er det per 1. august 2015 kjent 3317 arter av karplanter. Mer enn halvparten av disse er imidlertid fremmede arter (innført etter 1800). Rødlistevurderingen for Fastlands-Norge omfatter 1357 arter, hvorav 377 (28 %) er rødlistet. På Svalbard er det per 1. august 2015 kjent 275 arter av karplanter og av disse er 92 fremmede arter. Av de 183 hjemlige artene er 177 blitt vurdert og 59 arter (33 %) er rødlistet.

Rødlista for koralldyr er basert på vurdering av 39 arter og av disse er 13 oppført på Rødlista. Fra norske områder er det kjent mer enn hundre arter, men kunnskapen om mange arter er mangelfull og utilstrekkelig, og rødlistevurderinger kan derfor ikke gjennomføres.

Rødlista for krepsdyr er basert på vurdering av 997 arter og av disse er 107 oppført på Rødlista. Fra norske områder er det kjent omkring to tusen arter, men kunnskapen om mange arter er mangelfull og utilstrekkelig for å gjennomføre rødlistevurderinger. 

Rødlista for lav for fastlandsdelen av Norge er basert på vurdering av 1389 arter og av disse er 309 rødlistet (22 %). For Svalbard er 270 arter vurdert og av disse er 23 rødlistet (9 %). Lav utgjør ingen egen systematisk gruppe, men består av sopp som lever i mutualistisk symbiose med grønnalger og/eller blågrønnbakterier. De fleste lav er sekksporesopper (ascomyceter), og noen få er stilksporesopper (basidiomyceter). Lav (gjerne kalt licheniserte sopper) forkommer innen mange ordener i soppriket. Norge har en artsrik lavflora, faktisk omkring 10 % av alle verdens kjente arter.

Rødlista for leddormer er basert på vurdering av 282 arter, av disse er 18 arter rødlistet. Leddormene (Annelida) består av gruppene flerbørstemark (Polychaeta), fåbørstemark (Oligochaeta), igler (Hirudinea) og krokbærende pølseormer (Echiura). Flerbørstemark er den største gruppen med over 700 arter i norsk fauna. Leddormene er representert i alle naturmiljø og viser stor variasjon i levested, reproduksjonsstrategi og ernæringsbiologi.

Rødlista for mangefotinger er basert på en vurdering av 63 arter og av disse er 14 rødlistet. Mangefotingene deles inn i fire grupper (klasser): tusenbein (Diplopoda) skolopendere (Chilopoda), fåfotinger (Pauropoda) og dvergfotinger (Symphyla).  De fleste artene forekommer i Sør-Norge og mangler lengre nord. Kunnskapsgrunnlaget er best for tusenbein og skolopendere, men mangelfullt for fåfotinger og dvergfotinger.

Ti ferskvannsarter av mosdyr er rødlistevurdert, og av disse ble to arter rødlistet i 2015. Mosdyrene opptrer i nær sagt alle typer miljøer i både i saltvann og ferskvann. De vokser i kolonier på blad og plantestengler, trerøtter, greiner og steiner under vann, men også på kunstige substrater som for eksempel plast.

Norge har en av de mest artsrike mosefloraene i Europa. Dette skyldes først og fremst den store variasjonen i klima, topografi og substrat, noe som gir opphav til stor naturtypevariasjon. Fra Fastlands-Norge kjenner vi 1085 mosearter. Av disse er 2 nålkapselmoser, 279 levermoser og 804 bladmoser. Mosene forekommer i de fleste landhabitater i Norge, fra lavland til høgfjell, og de vokser på bakken, på berg og stein, på bark og ved, i naturlige og i menneskeskapte habitat. Totalt 239 arter eller 22 % av den norske mosefloraen er oppført på rødlista.

Fem arter av mudderfluer er rødlistevurdert. Av disse er fire arter vurdert som livskraftig mens én art er rødlistet. Mudderfluer er en artsfattig orden i Norge, og tilhører samme familie. Det foreligger ingen endringer i rødlistekategorier siden forrige rødlistevurdering.

Alle de fem norske artene i ordenen nebbfluer er rødlistevurdert. Ingen av artene er rødlistet i 2015. Det innebærer at det ikke er gjort endringer siden Rødlista 2010. 

Nebbmunner (Hemiptera) består av de tre gruppene teger (Heteroptera), sikader (Aucheorrhyncha) og plantesugere (Sternorrhyncha). Totalt kjenner vi 1277 arter fra Norge, hvorav 470 teger, 315 sikader og 492 plantesugere. Totalt 845 norske arter av nebbmunner er vurdert for Rødlista 2015, og av disse er 185 arter (22 %) rødlistet.

Totalt er 58 arter rødlistevurdert, og av disse står ni arter på Rødlista for nettvinger. Nettvinger er en liten insektorden i Norge, og vi har forholdsvis god kunnskap om de fleste artene i denne gruppa. De fleste rødlistete nettvinger er knyttet til skog. Det foreligger noen små endringer i denne utgaven av Rødlista for nettvinger.  

I arbeidet med Rødlista for pattedyr er 73 arter knyttet til Fastlands-Norge og havområdene, og fem arter knyttet til Svalbard, vurdert. Av disse er 24 rødlistet i Norge og tre på Svalbard. 

I Norge har vi til sammen 30 arter av rettvinger, og 25 arter er rødlistevurdert. Av de vurderte artene står fire arter på Rødlista 2015. Ny kunnskap har ført til at en art som ble rødlistet i 2010, nå er vurdert som livskraftig. Fem arter regnes som innførte. Rettvinger finnes i så å si alle landmiljøer i Norge, fra havnivå og til høyfjellet, men det er få arter som trives høyt til fjells og langt mot nord. 

I Norge er det til nå registrert fire arter av saksedyr, den siste påvist så sent som i 2014. En art, Apterygida media, står på Rødlista 2015.

Antall norske sommerfugler er i dag 2231. I arbeidet med Rødlista for sommerfugler er 2151 arter vurdert. Av disse er 459 rødlistet (21 %), derav 319 truet (15 %). Kunnskapen om norske sommerfugler må sies å være god. Likevel oppdages det nye arter for landet hvert år. Dette skyldes at nye arter vandrer inn fra sør, men også at det påvises tidligere oversette arter med begrenset utbredelse og skjult levevis.

Sopp regnes i dag som et eget organismerike, sidestilt med dyreriket og planteriket. Rødlistevurderingen omfatter fire økologiske hovedgrupper: vedboende sopper, beitemarksopper, mykorrhizasopper og jordsaprotrofer. Av totalt 3170 vurderte sopparter står 910 arter (29 %) på Rødlista 2015. Av de nesten 2000 kjente soppartene i Norge som ikke er nærmere vurdert, antas kun et fåtall å være sterkt knyttet til habitater i tilbakegang, og kun et relativt lite antall av disse 2000 antas å kunne havne på Rødlista. Vi antar dermed at størrelsesorden 20 % av norske sopparter kvalifiserer til rødlisting. 

I arbeidet med Rødlista for steinfluer er 35 arter vurdert. Av disse er én art rødlistet. Steinfluene er hovdesaklig tilknyttet kaldt, oksygenrikt og rent vann, og blir derfor brukt som indikator i overvåking av vannkvalitet. Generelt øker artsantallet fra kyst mot innland og Finnmark er det fylket som har flest registrerte arter. 

Stormaneter omfatter fem norske arter og tre arter som forekommer som tilfeldige gjester i norske farvann. Ingen arter er rødlistet. Stormanetene har tidligere ikke vært vurdert for rødlisting. 

I arbeidet med Rødlista for svamper er 119 arter vurdert. Dette utgjør omkring en tredel av alle kjente arter i norske farvann. I alt er 28 marine arter og en art fra ferskvann oppført på Rødlista. For marine arter er kunnskapen generelt mangelfull og utilstrekkelig, noe som medfører at en høy andel av rødlisteartene er plassert i kategorien datamangel DD. 

I arbeidet med Rødlista for tovinger er 2401 arter vurdert, og av disse er 353 arter (15 %) rødlistet. De fleste tovingene på Rødlista 2015 er knyttet til skog. Tovinger er en av de største insektordnene i Norge, med trolig godt over 6000 arter, og kunnskapen er fortsatt mangelfull for flere av familiene. Det foreligger en del endringer i denne utgaven av Rødlista for tovinger og noen nye artsgrupper er vurdert for første gang.

Insektordenen vepser eller årevinger omfatter kjente grupper som maur, humler, bier og stikkevepser. De fleste artene i ordenen tilhører likevel små parasittiske grupper. Fra Norge er det nå kjent ca. 5000 arter av vepser, men det egentlige antallet er anslått til godt over 8000 arter. I arbeidet med Rødlista for vepser i 2015 er 954 arter av plantevepser og broddvepser vurdert, og av disse er 239 (25 %) rødlistet. Det er relativt store endringer i rødlistestatus siden 2010 pga. økt kunnskap. 

I arbeidet med Rødlista for vårfluer er 202 arter vurdert, hvorav 19 (9 %) er rødlistet. Vårfluene finnes i mange ulike habitater, som elver, bekker, innsjøer, tjern, dammer og temporære ferskvannlokaliteter. De er vanlig forekommende både i lavlandet og i fjellet.

I arbeidet med Rødlista for øyenstikkere er 46 arter vurdert, hvorav åtte (17 %) er rødlistet. Rødlisteartene lever i mange ulike habitater som innsjøer, dammer, elver og større bekker. Øyenstikkerne er solelskende dyr og de fleste artene flyr utelukkende i solskinn.