1. Norsk rødliste for arter 2015
  2. Artsgruppene

Steinfluer
Plecoptera

I arbeidet med Rødlista for steinfluer er 35 arter vurdert. Av disse er én art rødlistet. Steinfluene er hovdesaklig tilknyttet kaldt, oksygenrikt og rent vann, og blir derfor brukt som indikator i overvåking av vannkvalitet. Generelt øker artsantallet fra kyst mot innland og Finnmark er det fylket som har flest registrerte arter. 

Steinfluene (Plecoptera) tilhører de mest opprinnelige gruppene av insekter og forløperne opptrådte allerede for rundt 300 millioner år siden. Artene har ufullstendig forvandling, det vil si at det voksne insektet utvikler seg direkte fra larver eller nymfer, som ligner det voksne stadiet. De fleste larvene lever i omtrent ett år, men enkelte arter er flerårige. Levetiden hos de voksne varierer mellom artene og varer fra noen dager til noen få uker.

Larvene til alle de norske artene lever i ferskvann. Steinfluene er svært tallrike i rennende vann, men opptrer også i grunne områder i innsjøer, samt i tjern og dammer. Den rødlistete arten er tilknyttet elv. De fleste artene er vanlige og utbredt i det meste av landet, men noen få arter har mer spesifikke miljøkrav og en begrenset utbredelse. Steinfluene er generelt dårlige flyvere og spredningsevnen hos de voksne individene er begrenset. Enkelte arter kan imidlertid fly opp til en kilometer (Briers mfl. 2004). Larvene har evnen til å spre seg nedstrøms elver og bekker ved å drive i vannmassene.  

Kunnskapsgrunnlaget

Mange ferskvannsundersøkelser de siste tiårene har inkludert steinfluer. Vi vet derfor mye om utbredelsen til mange av artene som er funnet i Norge. De mer uvanlige artene, inkludert rødlistearten, blir imidlertid sjelden påvist, og kunnskapen om utbredelse og habitat er svært begrenset. Sentrale kilder med hensyn til utbredelse har vært Artskart (Artsdatabanken 2015), Lillehammer (1988) og Boumans og Brittain (2012). Enkelte funn i Artskart har det ikke vært mulig å sjekke fordi de mangler belegg. Vi har likevel valgt å inkludere disse funnene i vurderingene. Vi har også støttet oss på tilstandsklassifiseringer og risikovurderinger som er utført av de norske Vannregionene og innrapportert til EU i henhold til det pågående arbeidet etter Vannforskriften.  

Avgrensninger og definisjoner

Steinfluer på fastlandsdelen av Norge er behandlet. Steinfluene ble også behandlet i 1992-, 1998-, 2006- og 2010-utgavene av Norsk rødliste. Samtlige av landets 35 kjente steinfluearter er vurdert for Rødlista 2015.  Steinfluer har kort generasjonslengde, vanligvis ett år, men enkelte arter kan ha flere år. Etter IUCN sine retningslinjer er artene vurdert med utgangspunkt i en 10 års-periode.

Det oppgitte mørketallet er et anslag basert på artens kjente forekomstareal, kombinert med antatt areal arten vil kunne påtreffes i og hvor godt undersøkt både arten og habitattypen er.

Antall rødlistearter 

Av totalt 35 vurderte arter står én steinflueart på Rødlista 2015. Protonemura intricata er vurdert som nær truet NT. 

Årsak til rødlisting

Protonemura intricata er vurdert til nær truet etter B-kriteriet. Det er ingen indikasjon på nedgang eller trusler mot lokalitetene, og arten rødlistes på grunn av lite forekomstareal kombinert med trolig kraftig fragmenterte populasjoner. I områder med intensivt landbruk vet man at det slippes ut skadelige stoffer i slike konsentrasjoner at de kan påvirke struktur, atferd og økosystemfunksjon hos akvatiske invertebrater (Schafer mfl. 2007, Dabrowski mfl. 2005,  Stensrød mfl.  2014,  Stensrød og Eklo 2014). Flere av steinfluefamiliene som finnes i Norge anses som følsomme ovenfor forurensing fra landbruket (Beketov mfl. 2008). I rødlistearbeidet har vi derfor vurdert om funnlokaliteter er utsatt for risiko basert på overvåkingsdata (www.vann-nett.no). Av steinfluene som var rødlistet i 2010, anser vi Perlodes dispar, med populasjoner på sentrale deler av Østlandet, som mest truet av landbruksforurensning (www.vann-nett.no). I likhet med Amphinemura palmeni, som også var Rødlista i 2010, finnes det populasjoner i Nord-Norge som ikke er truet av forurensning fra landbruket. Siden de fleste av lokalitetene for disse artene ikke vurderes som utsatt for forurensning eller andre trusler, kvalifiserer de ikke for rødlisting i 2015.

Endringer fra 2010 til 2015

De samme artene som ble vurdert for Norsk rødliste 2010 ble også vurdert i 2015. Antall rødlistearter er redusert fra tre arter i 2010 til én art i 2015, noe som utgjør henholdsvis 9 og 3 % av artene. I 2010 ble Amphinemura palmeni, vurdert som sårbar VU basert på få lokaliteter og en sannsynlig trussel mot lokalitetene (D2-kriteriet). Siden den gang er det imidlertid gjort funn av arten på nye lokaliteter og sjansen for at en tilfeldig hendelse skal ramme hoveddelen av bestanden, slik at den blir CR eller RE i løpet av kort tid, er dermed minimal. Vi kan heller ikke identifisere spesifikke trusler mot lokalitetene. Perlodes dispar er også påvist flere steder i Norge hvor det ikke kan defineres trusler mot lokalitetene. Av denne grunn nedgraderes P. dispar til LC i Rødlista 2015.

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen for døgn-, stein-, vårfluer og øyenstikkere har bestått av Gaute Kjærstad (leder), Tor Erik Eriksen, Trond Andersen, Hans A. Olsvik og John E. Brittain. Tor Erik Eriksen og John E. Brittain har hatt hovedansvaret for vurdering av steinfluene. 

Referanser

Artsdatabanken 2015. Artskart 1.6

Beketov MA, Foit K, Biggs JP, Sacchi A, Schäfer RB, Schriever CA, Liess M (2008) Freshwater biological indicators of pesticide contamination – an adaptation of the SPEAR approach for the UK. Science Report  SC030189/SR4. Environment Agency 30

Boumans L, Brittain JE (2012) Faunistics of stoneflies (Plecoptera) in Finnmark, northern Norway,

including DNA barcoding of Nemouridae. Norwegian Journal of Entomology 59: 196-215

Briers RA, Gee JHR, Cariss HM, Geoghegan R (2004) Inter-population dispersal by adult stoneflies

detected by stable isotope enrichment. Freshwater Biology 49: 425-431

Dabrowski JM, Bollen A, Schulz R (2005) Combined effects of discharge, turbidity, and pesticides on mayfly behavior: experimental evaluation of spray-drift and runoff scenarios. Environmental Toxicology and Chemistry 24: 1395-1402

Lillehammer A (1988) Stoneflies (Plecoptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 21. 165 s.

Schafer RB, Caquet T, Siimes K, Mueller R, Lagadic L, Liess M (2007) Effects of pesticides on community structure and ecosystem functions in agricultural streams of three biogeographical regions in Europe. Science of the Total Environment 382: 272-285

Stensrød M, Eklo OM (2014) Plantevernmidler som miljøgifter i akvatiske miljø? Vann 2: 239-245

Stensrød M, Lode O, Holen B (2014) Plantevernmidler i vann - miljørisiko. Bioforsk TEMA nr. 9

Siden siteres som:

Kjærstad G, Eriksen TE og Brittain JE (2015) Steinfluer (Plecoptera). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken <http://www.artsdatabanken.no/Rodlista2015/Artsgruppene/Steinfluer>. Nedlastet <dag/måned/år>.