Nettvinger
Neuroptera

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2010 til 2015
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser

Egentlige nettvinger er en artsrik orden på verdensbasis, og de 59 artene som finnes i Norge hører til fem familier med forskjellig levevis. De fleste av våre egentlige nettvingearter lever i lavlandet, men det finnes noen få arter som også kan klare seg i alpine områder. Larvene lever som rovdyr, mens de voksne har flere ulike dietter; noen av dem tar til seg lite eller ingen næring. Familien svampefluer (Sisyridae) har larver som lever i vann, hovedsakelig på ferskvannssvamp. Tre arter er kjent fra Norge. Våre maurløvearter (Myrmeleontidae) har larver som fanger byttet (små insekter som maur o.l.) i fangstgroper i sand eller sandblandet jord. Flere utenlandske arter i denne familien lever imidlertid som aktivt jaktende rovdyr uten fangstgroper. Gulløyer (Chrysopidae) og bladlusløver (Hemerobiidae) har larver som jakter på små, gjerne tynnskallete, insekter og midd. I disse to familiene finnes de fleste av ordenens arter. De små nettvingene i familien middløver (Coniopterygidae) har kritthvite vinger (pga. et vokslag), og både larvene og de voksne er rovdyr. De fleste av våre egentlige nettvingearter lever i lavlandet, men det finnes noen få arter som også kan klare seg i alpine områder. Se Greve (1987) for mer informasjon.

Nettvingeartene på Rødlista har noe forskjellig økologi. Nothochrysa fulviceps har larver som utvikler seg utelukkende på løvtrær, særlig eik. Nothochrysa capitata har larver som vanligvis utvikler seg på furu og barlind, men den er også kjent fra hagtorn. Arten er assosiert med varm kystskog. Sisyra dalii har larver som utvikler seg i og på ferskvannssvamper, mens de voksne individene oppholder seg i tett vegetasjon av (svart)or og vier som henger over vannflaten. Wesmaelius balticus skal være knyttet til sanddyneområder med marehalm langs kysten. Hemerobius fenestratus er funnet i barskog i utpreget tørre og varme lokaliteter i Mellom-Europa, men bare det voksne stadiet er kjent. Myrmeleon bore er knyttet til varme, kystnære og ganske åpne sandstrender, gjerne i nærheten av lyng, kratt og glissen furuskog. Økologien til Coniopteryx borealis i Norge er dårlig kjent. Arten er funnet i ei felle plassert i ei eikekrone. Antageligvis finnes arten i kantskog på varme lokaliteter. Vi har også meget begrenset økologisk kunnskap om Sisyra jutlandica og Nineta inpunctata, sistnevnte er også dårlig kjent i våre naboland.

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget for nettvinger er generelt meget godt i Norge, men det finnes fortsatt områder hvor utbredelsen til artene er mindre kjent.

Ny kunnskap om artenes utbredelse i Norge har blitt generert via Artsobservasjoner (Artsdatabanken 2015). Bearbeidete data fra denne kilden har for enkeltarter vært meget nyttig i revideringen av Rødlista i 2015. Vi har også benyttet nye data fra våre naboland for arter der vi selv ikke har gode nok data (Whittington 2002). I denne sammenheng har innsynet i de svenske vurderingene for 2015 vært verdifulle.

Norsk materiale av Coniopterygidae er behandlet i Greve (1997), se ellers Greve (1987) som gir en oversikt over nettvinger, kamelhalsfluer og mudderfluer. Greve og Andersen (2012) har publisert funn av 22 arter av nettvinger fra Finnmark i forbindelse med Artsprosjektet. Av disse var 13 arter nye for Finnmark. 

Avgrensninger og definisjoner

Bare arter som er kjent fra Norges fastland er behandlet, og alle disse artsgruppene ble også behandlet i forbindelse med Rødlista 2010. Alle kjente norske arter er rødlistevurdert med unntak av rødhodebekkeløve Osmylus fulvicephalus, som er ført i kategori ikke egnet NA.

Nettvinger har vanligvis kort generasjonstid, og tidsintervallet som vurderes er 10 år etter IUCNs retningslinjer.

Fragmentering har vært en kritisk faktor for utfallet av mange rødlistevurderinger. Kriteriet kraftig fragmentert skal kun benyttes når de fleste individene, dvs. mer enn 50 %, antas å finnes i små og relativt isolerte delpopulasjoner der det er store muligheter for at delpopulasjoner ikke rekoloniseres om de dør ut. IUCN sier videre at delpopulasjoner skilt med avstand flere ganger lenger en gjennomsnittlig spredningsdistanse kan vurderes som isolerte. 50 km er benyttet som et utgangspunkt for å definere denne avstanden. I Norge har vi i tillegg en nasjonal tilpasning som går på usikkerheten omkring kraftig fragmentering, og denne tilpasningen trolig kraftig fragmentert har blitt benyttet i stor grad. Her vurderes arten til nær truet NT eller sårbar VU avhengig av forekomstareal eller utbredelsesområde.

En annen kritisk faktor for utfallet av mange rødlistevurderinger har vært valg av mørketall. Valg av mørketall har i stor grad blitt styrt av hvor godt arten har vært ettersøkt i sitt potensielle utbredelsesområde. Arter som forekommer i relativt «vanlig habitat» har generelt sett fått høyere mørketall enn arter som forekommer i mer sjeldne habitat.

En arts tilbakegang i norsk fauna har også gitt utslag for mange av rødlistevurderingene. For noen få arter har vi lite informasjon fra Norge, men har måttet støtte oss til informasjon fra våre naboland. Generelt har vi sett på ettersøkningsgrad og endringer i habitatene hvor artene forekommer. Ved å kombinere denne informasjonen har vi kalkulert artenes tilbakegang i norsk fauna. Mangel på gode data har i denne sammenhengen vært en generell utfordring. Artene finnes ofte kun på et fåtall kjente lokaliteter i Norge, noe som bidrar til å øke usikkerheten rundt populasjonsutviklingen.

Antall rødlistearter 

Totalt er det ni arter av nettvinger på Rødlista. Det betyr at av de 58 artene som ble vurdert har omkring 15 % blitt rødlistet. Fire arter er vurdert til kategoriene sterkt truet EN, sårbar VU eller nær truet NT, og fem arter er vurdert til datamangel DD. Felles for DD-artene er at økologien er dårlig kjent. Et eksempel er marehalmbladlusløve. Funn i kystregioner av Nordsjøen og Østersjøen tyder på at arten er knyttet til sandstrender, men i Norge er arten bare kjent med ett eksemplar, fanget i 1936.

Årsak til rødlisting

Alle de truete og nær truete artene er rødlistet med basis i B-kriteriet geografisk utbredelse i kombinasjon med underkriteriene b(iii) pågående reduksjon av areal eller kvalitet på artens habitat, b(iv) pågående reduksjon i antall lokaliteter eller delpopulasjoner, a(i) kraftig fragmentering og/eller a(ii) få lokaliteter. Innenfor vurderingsperioden er direkte ødeleggelse av leveområder ansett som den viktigste påvirkningsfaktoren. Kystområdene på Sørøstlandet er levested for nettvingene på Rødlista. I dette området er det et stort press på habitatene på grunn av endring i arealbruk og nedbygging. En av våre arter, strandmaurløve Myrmeleon bore, er vurdert til sterkt truet EN fordi den kun finnes på noen få sandstrender i Oslofjordsområdet, hvorav flere benyttes som badestrand.

Det er mulig at enkelte vurderte landlevende arter, har strengere krav til egenskaper ved biotopen enn andre arter, men per i dag mangler vi slik detaljkunnskap. Stort sett virker det som de fleste arter ikke er sterkt bundet til helt spesielle biotoper innenfor utbredelsesområdet. En langtidsundersøkelse gjennom mer enn 20 år fra samme lokalitet, Fagerstrand på Nesodden, viser at svært vanlige arter kan forekomme hvert år, mens andre kan opptre i ett eller få år for så å bli borte og kanskje dukke opp senere (Greve og Kobro 1998). Vi kjenner ikke biologien i detalj for mange arter, så vi kan ikke si hvilke egenskaper ved en lokalitet som er viktigst. Det er også mangelfull kunnskap om hvordan økologiske faktorer virker, eller for eksempel hvordan preferanser for byttedyr virker inn.

Endringer fra 2010 til 2015

Det foreligger ingen endringer i antall arter i hver kategori fra forrige rødlistevurdering, og det er kun små endringer i hvilke kriterier som har blitt utslagsgivende. De små endringene fra 2010 til 2015 skyldes i all hovedsak ny kunnskap om utbredelse og habitatkrav til nettvingene, ikke minst takket være Artsprosjektet.

Ekspertkomité

Ekspertgruppa har bestått av Øivind Gammelmo (leder) og Kjell Magne Olsen. 

Takk

Viktige bidrag i vurderingsprosessene (2006-2015) har kommet fra Lita Greve og Lars Ove Hansen.

Referanser

Artsdatabanken (2015) Artsobservasjoner. Rapportsystem for arter 

Greve L (1987) Norske Insekttabeller 12. Nettvinger, kamelhalsfluer og mudderfluer. Norsk Entomologisk Forening

Greve L (1997) The family Coniopterygidae (Neuroptera) in Norway. Fauna Norvegica. Series B 44: 143-157

Greve L, Andersen T (2012) Lacewings (Neuroptera) and Alderflies (Megaloptera) from Finnmark, northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 122-132

Greve L, Kobro S (1998) Preliminary data on abundance of phototactic Neuroptera and Raphidioptera in SE Norway as indicated by light-trap catches. Acta Zoologica Fennica 209: 119-120

Whittington AE (2002) Resources in Scottish neuropterology.  Acta Zoologica Academiae Scientiarum Hungariae 48 (Suppl. 2): 371–387