Alger
Cyanophyta, Rhodophyta, Chlorophyta og Ochrophyta

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2010 til 2015
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser

I dagens systematikk er algene fordelt på 3 rekker av eukaryote organismer: Rhodophyta, Chlorophyta og Ochrophyta. I tillegg kommer de prokaryote blågrønnalgene som hører til i riket Bacteria. Algene er primærprodusenter, i likhet med høyere planter, lav og moser. Systematisk er alger en meget heterogen gruppe organismer.

Alger er tilpasset svært ulike biotoper. De fleste artene lever i vann, men det er også mange alger som vokser på jord og fjell, is og snø, eller på og i andre organismer (f.eks. lav). De fleste artene er svært spesifikke i sine krav til voksested, og derfor følsomme for endringer i miljøet. Inndelingen av algeartene i encellete og flercellete er kunstig, og går på tvers av de systematiske skillelinjene. Likeledes er skillet mellom ferskvannsalger og marine alger kunstig, ettersom mange systematiske grupper er representert i begge miljøer. Det finnes også eksempler på at samme art kan vokse både i saltvann og ferskvann, samt at noen arter er begrenset til brakkvann.

Biogeografisk utgjør de norske populasjonene av mange makroalger artens marginale nordgrenser. Hos flere av disse artene opprettholdes populasjonene ved hjelp av ukjønnet formering. Temperatur er den viktigste enkeltfaktor som bestemmer artenes utbredelse. Oftest er det sommertemperaturen som ikke blir høy nok til at artene kan vokse og reprodusere. Færre arter er begrenset av at vintertemperaturen blir for lav. Disse forholdene kan gi variasjoner fra år til år og begrense forekomstene av enkelte arter til spesielle naturtyper. De algene som er rødlistet finnes ofte i spesielle biotoper, som varmtvannspoller eller oligotrofe innsjøer med høyt innhold av kalk i vannet. Endringer i slike spesielle biotoper kan derfor få store konsekvenser for arter.

De fleste alger har en begrenset spredningsdistanse, ofte begrenset til et noen få hundre meter, eller mindre. Spredningsenheter er sporer, gameter eller fragmenter som driver med strømmen.

I de senere årene er noen sørlige arter registrert som nye for vår flora, kanskje som en følge av klimaendring. Disse er foreløpig ikke betraktet som etablerte med reproduserende bestander hos oss, og de er derfor ikke rødlistevurdert.

Kunnskapsgrunnlaget

For algene kan det generelt sies at kunnskapen om forekomst og bestandsendringer er meget begrenset. Dette skyldes ofte vanskelig taksonomi på artsnivå.  DNA-analyser, i tillegg til undersøkelse av morfologiske karakterer, er ofte nødvendige for å få en sikker artsbestemmelse. Det er også et faktum at få personer (profesjonelle og amatører) har spesialkunnskaper om alger i Norge. Med unntak av Agder naturmuseum og botaniske hage i Kristiansand (inkludert Herbarium KMN), mangler de vitenskapelige samlingene og museene i Norge personale med alger som spesialfelt.

Kransalgene er relativt godt kartlagt i Norge, og det foreligger kontinuerlig oppdaterte lokalitetslister for alle artene (ved Anders Langangen og NIVA). Det kan nevnes at belegg av kransalgene ved Botanisk museum, Universitetet i Oslo, Tøyen, og alle makroalgene i Herbarium KMN nå er digitalisert. Dette omfatter i alt 2265 digitaliserte herbarieark med makroalger. Belegg i de andre vitenskapelige samlingene er ikke digitalisert og gjort tilgjengelig i databaser. Dette til tross for at det foreligger verdifullt materiale fra pionerer i norsk algeforskning, som N. Wille, M. H. Foslie, H. H. Gran, H. Printz mfl. Manglende digitalisering og tilgjengeliggjøring forklarer også den høye prosenten (47 %) av arter som ikke er rødlistevurdert (NE)

Det fins ingen nasjonal flora eller publisert sjekkliste som dekker makroalger i ferskvann, men for de marine makroalgene er oversikten noe bedre. En flora over marine makroalger (Rueness 1977) omfatter 204 rødalger, 175 brunalger og 99 grønnalger. Marine blågrønnalger (cyanobakterier) er imidlertid ikke inkludert i denne floraen. Oversikt over de fleste marine makroalger er også inkludert i en katalog over utbredelsen av marine bentiske organismer langs kysten av Norge (Brattegard og Holthe 1997), der funn av alger er registrert for hvert av 26 kystavsnitt. I tillegg finnes det en flora for kransalger (Langangen 2007), samt at NIVA har flere databaser over algefunn i Norge, der basen over marine alger ble benyttet i Brattegard og Holthes arbeid. En del alger er også registrert i databasen Artsobservasjoner (Artsdatabanken 2015).

Med støtte fra Artsdatabanken ble det i 2009 igangsatt undersøkelser av rødalger i ferskvann i Norge. Dette resulterte i en rapport av Rueness mfl. (2011). Selv om kunnskapsgrunnlaget om rødalger i ferskvann har økt, er makroskopiske rødalger i ferskvann ikke med i denne Rødlista.

Avgrensninger og definisjoner

Det totale antallet algearter behandlet for Rødlista 2015 er 690 arter, inkludert noen taksa med encellete arter. Av disse ble 330 arter rødlistevurdert, 329 arter ble satt til kategori ikke vurdert NE (329 arter), og 31 arter til kategorien ikke egnet NA. Bare makroalger som er kjent fra fastlandsdelen av Norge, kystområdene inkludert, er vurdert. Makroalger er definert som flercellete alger eller kolonier av encellete alger som er makroskopisk synlige. Dermed er bare en brøkdel av algene i Norge behandlet i arbeidet med Norsk rødliste 2015.

For marine makroalger er så godt som alle kjente arter fra Norge behandlet. Innen grønnalgene er alle kjente alger i Norge i ordenen Charales gjennomgått. Innen gulgrønnalger (Klasse Xanthophyceae) er 20 arter i slekten strandfilt Vaucheria behandlet. Av blågrønnalger (cyanobakterier) er noen familier i ordenen Nostocales fra bentisk ferskvannsmiljø behandlet. Makroalger innen gullalger (Klasse Chrysophyceae) er med få unntak ikke behandlet.

I en særstilling innen algene og i rødlistesammenheng står kransalgene (Charales). I alt er det kjent 25 arter i Norge fordelt på fire slekter. Artene i denne gruppen har tilnærmet forutsigbare voksesteder og makroskopiske tallus, noe som gjør at antallet ukjente lokaliteter (mørketallet) er lite. Genetiske analyser viser at Chara taksa som kun skilles fra hverandre i antall og lengde av piggceller, stipuloder og brakteoler, er veldig nært beslektet. De må muligens betegnes som underarter eller varieteter, istedenfor egne arter (Schneider mfl. 2015). For eksempel har C. intermedia, C. hispida, C. horrida, C. baltica, C. polyacantha, C. rudis, C. aculeolata og C. corfuensis identiske barcode-sekvenser på tre ulike regioner (matK, rbcL, ITS2). Det samme gjelder C. virgata og C. strigosa. Det er derfor mulig at antall og lengde av piggceller er mindre viktig morfologiske kjennetegn for artsavgrensning enn hittil antatt. Dette er opplysninger som kan tyde på at kransalgenes systematikk kan bli endret i nær fremtid. Disse resultatene er imidlertid såpass nye at de ikke er tatt hensyn til i denne Rødlista.

Generasjonslengde hos makroalger er meget vanskelig å bestemme. Man vet at noen arter kan være ettårige, mens andre overlever ugunstige perioder i redusert form. Mange arter har også flere generasjoner i løpet av et år. Det er også arter man ikke fullt ut kjenner livssyklus til, noe som kompliserer problemet med generasjonslengde ytterligere. Med utgangspunkt i IUCN sine retningslinjer er vurderingsperioden 10 år.

Hos alger er det også vanskelig å vite populasjonsstørrelser sikkert, da de fleste artene vokser på forholdsvis dypt vann. Dessuten er mange av undersøkelsene basert på et utvalg (subsample) fra diverse habitater, og det er så å si umulig å få en fullgod oversikt over populasjonsstørrelsen.

Antall rødlistearter 

I alt er 56 (17 %) av 330 vurderte algearter rødlistet. Av artene på Rødlista er 18 arter (5 %) vurdert som truet (kategori kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU).

Forholdsvis mange av artene er kategorisert til datamangel DD (28 arter). Dette er gjerne arter som er lett å observere og identifisere når de er til stede, men få observasjoner og begrenset forekomst indikerer at artene kan ha en viss risiko for å forsvinne fra vår flora. Tilgjengelig kunnskap er imidlertid ikke god nok til at risikoen kan graderes. Vår vurdering er at disse artene har en usikker kategoriplassering, som kan spenne helt fra kategori kritisk truet CR til kategori livskraftig LC. 

Årsak til rødlisting

Kransalger utgjør den desidert største gruppen av alger som er rødlistet. Dette skyldes at disse ferskvanns/brakkvannsalgene er sårbare overfor endringer i habitatet, både med hensyn til forsuring av vannmasser, utslipp av gjødsel, oppdemminger av vann eller også andre endringer i miljøet. Det mest brukte kriteriet er B-kriteriet begrenset utbredelsesområde/forekomstareal i kombinasjon med fragmentering a(i), få lokaliteter a(ii) og/eller pågående nedgang i utbredelse b(i), forekomstareal b(ii), habitatareal/kvalitet b(iii) eller antall lokaliteter b(iv). Noen arter er også rødlistet på grunn av pågående nedgang i antall reproduserende individer (C-kriteriet) eller svært små populasjoner (D-kriteriet). Tre kransalger er rødlistet på grunn av populasjonsreduksjon (A-kriteriet) kombinert med B og/eller C-kriteriet.

En viktig trusselfaktor for mange ferskvannsarter knyttet til små poller, er økt tilførsel av næringsstoffer som skyldes avrenning fra omkringliggende jordbruksland. For andre arter med spesifikke miljøkrav, som f.eks. kransalger i brakkvannspoller, er habitatødeleggelser i form av utbygging en reell trussel. Den høye andelen av rødlistete kransalger viser at habitatødeleggelser er meget kritisk for disse algene. For vurderte blågrønnalger er sur nedbør og eutrofiering trolig de viktigste påvirkningsfaktorene.

Generelt vil en økt tilførsel av næringsstoffer (eutrofiering) og humusstoffer til kystsonen påvirke artssammensetningen og føre til et redusert nedre voksedyp for marine makroalger. En slik utvikling kan føre til at enkelte sjeldne arter blir enda sjeldnere. Innenfor en vurderingsperiode på 10-20 år har trolig en slik utvikling funnet sted både lokalt og regionalt (Skagerrak). 

I de siste 10-20 årene har enkelte introduserte makroalger med opprinnelse i Stillehavet hatt kraftig framgang langs kysten av Skagerrak og Vestlandet. Dette gjelder for eksempel japansk drivtang Sargassum muticum, Dasysiphonia japonica, strømgarn Dasya baillouviana og pollpryd Codium fragile. De økologiske konsekvensene av slike fremmede arter for bestander av hjemlige arter er vanskelig å forutsi.

Endringer fra 2010 til 2015

Antall vurderte arter er tilnærmingsvis det samme i 2015 (330 arter) som i 2010 (332 arter). Chara curta ble tatt ut av Rødlista for arter 2015, fordi den ikke er en egen art, men en varietet av C. aspera. Dette er basert på etablert bestemmelseslitteratur (Krause 1997) og på genetiske analyser (Mannschreck 2003, O’Reilly mfl. 2007). Chara polycantha, C. braunii og C. canescens har endret kategori fra sterkt truet EN til sårbar VU grunnet tilpasning til regler, mens Chara rudis er endret fra EN til VU grunnet ny tolkning av tidligere data. Grønnalgen Codium vermilara har fått endret status fra kategori datamangel DD til VU. Dette er basert på at arten er funnet i tre pollsystemer på Vestlandet, hvor den kan opptre som ganske vanlig. Rødalgen Lithothamnion corallioides er flyttet fra DD til ikke vurdert NE på grunn av taksonomiske problemer og mulig forveksling med Phymatolithon calcareum. For de fleste artene som er vurdert foreligger det ingen eller lite ny informasjon sammenlignet med Rødlista 2010.

Ekspertkomité

Ekspertgruppen for alger har bestått av Stein Fredriksen (leder), Vivian Husa, Susanne Schneider og Kjersti Sjøtun. Susanne Schneider har hatt et spesielt ansvar for kransalgene. 

Takk

Dette kapitlet er delvis bygget på introduksjonskapitlet til Rødlista 2010. Da var følgende personer involvert i tillegg til de som har vært ansvarlige for denne utgaven: Erling Heggøy, Anders Langangen, Eli-Anne Lindstrøm, Frithjof Moy, Jan Rueness og Per Arvid Åsen.

Referanser

Artsdatabanken (2015) Artsobservasjoner. Rapportsystem for arter

Brattegard T, Holthe T (1997) Distribution of marine, benthic macroorganisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. Utredning for DN, 1997-1

Krause W (1997) Charales (Charophyceae). I: Ettl H, Gärtner G, Heynig H, Mollenhauer D (red.) Süßwasserflora von Mitteleuropa, Band 18. Fischer, Jena, s. 2-202

Langangen A (2007) Charophytes of the Nordic countries. Saeculum ANS, Oslo

Mannschreck B (2003) Genetische und morphologische Differenzierung ausgewählter Arten der Gattung Chara (Genetic and morphologic characterization of selected Chara species). Ph.D. dissertation. Technical University Munich, Germany, Shaker Verlag

O’Reilly CL, Cowan RS, Hawkins JA (2007) Amplified fragment length polymorphism genetic fingerprinting challenges the taxonomic status of the near-endemic species Chara curta Nolte ex Kütz (Characeae). Botanical Journal of the Linnean Society 155: 467–476

Rueness J (1977) Norsk algeflora. Universitetsforlaget, Oslo, Bergen, Tromsø

Rueness J, Lindstrøm E-A, Kile MR (2011) Ferskvannsrødalger i Norge. Kunnskapsstatus med oversikt over arter i Norge og Norden. NIVA Rapport 6140

Schneider SC, Rodrigues A, Moe TF, Ballot A (2015) DNA barcoding the genus Chara: molecular evidence recovers fewer taxa than the classical morphological approach. Journal of Phycology 51: 367-380