1. Arter på nett
  2. Gravmyrtfamilien Apocynaceae Juss.

Gravmyrtslekta Vinca L.

Forrige Opp Neste
Storgravmyrt.
Storgravmyrt Vinca major L.
Gravmyrt.
Gravmyrt Vinca minor L.
Nøkkel til gravmyrtslekta Vinca

Gravmyrtslekta omfatter kun sju arter totalt. I Norge vokser ingen av disse som hjemlige, men to er forvillet fra dyrking: storgravmyrt Vinca major og gravmyrt Vinca minor. 

Artene i gravmyrtslekta har krypende, delvis forvedete skudd (halvbusker) med motsatte blad. Bladene er kortskaftete, læraktige, blanke og mørk grønne. Blomstene dannes enkeltvis i bladhjørner. De er femtallige. Både de korte begerbladene og de skjeve (i form) kronbladene er sammenvokste nederst. Kronbladene danner nederst et rør som er hårete på innsiden og som omgir hårete pollenbærere, griffel og arr. Pollenbærerne sitter halvveis oppe i kronrøret på pollentråder som er sterkt bøyde nederst. Konnektivet (partiet mellom de to delene av pollenknappene) er utviklet til en liten flik. Før blomstring er de frie delene av kronbladene vridd rundt hverandre. Frukten er en lang og smal belgkapsel som sprekker opp langsetter og frigir 4–8 ovale frø.

Slekta er hjemlig i Europa fra Makaronesia og Mellom- og Sør-Europa til Vest-Russland og Sentral-Asia samt sør til Iran. I Afrika er den hjemlig i Marokko, Algerie og Tunis.

I Norge er to av artene i slekta, gravmyrt Vinca minor og storgravmyrt Vinca major, registrert forvillet fra dyrking. Begge artene har lange tradisjoner som prydplanter i Mellom- og Sør-Europa, men gravmyrt er mye mer vinterherdig enn storgravmyrt og har derfor blitt den mest brukte og utbredte i Norge. 

Gravmyrt.
Creative Commons Attribution | Eli Fremstad

Gravmyrtartene har krypende skudd som danner tette matter. Gravmyrt Vinca minor har ofte rik blomstring tidlig i sesongen, her i april. Fra Bærum (Akershus).

Kilder

Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H, Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Samlaget, Oslo. 1255 s.

Heywood VH (1972). Apocynaceae. I TG Tutin mfl. (red.), Flora Europea. 3. Diapensiaceae to Myoporaceae: 68–69.

Krausch H-D (2003). «Kaiserkron und Päonien rot …». Entdeckung und Einführung unserer Gartenblumen. Dölling und Galitz Verlag, München, Hamburg. 535 s.

Krüssmann G (1986). Manual of cultivated broad-leaved trees and shrubs. III Pru–Z . Timber Press, Portland, Oregon.

Plants of the World Online (POWO). Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/ Lastet ned 10.11.2023

Siden siteres som:

Fremstad E. Gravmyrtslekta Vinca L. https://www.artsdatabanken.no/Pages/364384. Lastet ned <dag.måned.år>