Nordpadde Bufo bufo (Linnaeus, 1758)

Kroppslengde hunn: vanligvis opptil 10–12 cm. Kroppslengde hann: vanligvis opptil 8 cm.

Nordpadde er den største amfibiearten i Norge. Kroppen er grovbygd og tydelig vortete. Huden er vanligvis tørr, men fuktig under gytetiden om våren. Beina er korte, og arten er dårlig til å hoppe. Frambeina mangler svømmehud, mens bakbeina har moderat utviklet svømmehud. Hannens frambein er noe kraftigere enn hunnens. I paringstiden utvikler hannen svarte, forhornede gripeorganer på tomlene samt på en eller to av de andre fingrene. I nakken finnes to avlange giftkjertler (parotidekjertler) som skråner svakt fra hverandre bakover. Haka brukes som lydorgan (kvekkepose). Kroppsfargen varierer fra gulbrun til gråbrun, rødbrun eller nesten svart. Kroppen kan være bortimot ensfarget eller mer eller mindre tydelig mørkflekket. Buksiden er lys og har små mørke flekker. Øyet har kobberfarget til rød iris og horisontalt strekformet pupill. Gytedrakten er ikke vesentlig forskjellig fra fargedrakten resten av året, bortsett fra at huden er fuktigere. Nordpadde kan utskille giftstoffet bufonin både fra parotidekjertlene i nakken og fra andre deler av huden. Giften smaker vondt og kan gi brekninger, kløe og irritasjon.

Egget er svart og 1,5–2 mm stort. Eggene legges to til fire i bredden i gjennomsiktige geléstrenger (eggsnorer) som vanligvis er 3–5 meter lange, av og til lengre.

Rumpetrollet er opptil 35 mm langt. Halen er om lag 1,5 ganger så lang som kroppen. Halefinnen er tydelig avrundet bakerst. Kroppen er vanligvis ensfarget mørkebrun eller svart, men kan også ha mer eller mindre utbredte gylne prikker.

Nordpadde finnes over hele Europa med unntak av de sydvestligste delene, de nordligste delene av Skandinavia, samt Irland og en del andre øyer. Arten finnes videre østover inn i Russland og i det nordlige Kazakhstan.

Nordpadde finnes over det meste av Sør- og Midt-Norge og stedvis langs kysten av Nordland. Den er hovedsakelig knyttet til kysten, men på Østlandet og Sørlandet finnes den også et stykke innover i landet.

Nordpadde finnes både på fuktigere og tørrere mark, og lever både i skogsterreng, kulturmark og bymiljø. Arten er mer tørketolerant enn de øvrige norske amfibiene og kan ofte treffes langt fra vann. Den finnes hovedsakelig i lavlandet opp til 500 meter over havet, men kan helt unntaksvis påtreffes i fjellet. Arten er vanligvis svært stedstro og returnerer som regel til sin egen yngledam for å gyte.

Nordpadde er hovedsakelig nattaktiv. Om dagen holder den seg vanligvis skjult i strøfallet eller under steiner og lignende. Menyen består av alle slags invertebrater som får plass i munnen, inkludert meitemark, snegler og insekter.

Nordpadda har få fiender siden den er giftig, men særlig buorm spiser gjerne nordpadde. Om en nordpadde føler seg truet, kan den reise seg på alle fire, blåse opp kroppen for å virke større, og gi fra seg en varsellyd.

Gytingen foregår i en kort periode i mars til juni, avhengig av lokalt vær og klima. Gytingen kan starte før isen har gått helt. Gyteplassene er ulike typer pytter, dammer og innsjøer, inkludert brakkvannsdammer og svabergspytter. Arten kan også gyte i sakteflytende elver, og den tolererer vann med fisk.

Gytingen kan foregå både om dagen og om natten. Hannene lager i noen grad lyd for å tiltrekke seg hunner. Som regel spiller de enkeltvis, og de produserer en dyp, svak, kvekkende lyd. Arten spiller imidlertid ikke så mye, og på gyteplassene vil man oftere høre en lys, klynkende lyd («kvirk, kvirk») som hannene lager hvis de blir forsøkt grepet rundt magen av en annen hann. Hunnene lager ikke lyd. Under gytingen vil hannene forsøke å gripe rundt en hunn ovenfra og låse henne i et fast grep med armene i hennes armhuler (amplexus). I iveren vil de imidlertid gripe rundt alt som kan minne om en hunn, inkludert andre hanner. Når en hann først har fått grep om en hunn, vil han prøve å beholde grepet og sparke vekk andre hanner frem til hun er klar til å gyte. Flere hanner vil ofte klamre seg rundt samme hunn, av og til med fatalt utfall for hunnen.

Hunnen legger to eggsnorer samtidig, én fra hver eggleder. Hannen befrukter eggene etter hvert som de legges. Paret svømmer innimellom vegetasjonen under gytingen slik at eggsnorene flettes inn i vegetasjonen. Eggene legges fra rett under vannflaten til en halv meters dyp eller dypere. Rumpetrollene lever primært av alger, og svømmer gjerne i stim. De gjennomgår forvandlingen fra rumpetroll til små padder fra slutten av juni til august, og går da ofte på land i stort antall samtidig. Nordpadda overvintrer på land, og den tilbringer vinteren mer eller mindre dypt nedgravd i bakken.