Hvitleddsnegl Stenosemus albus er en liten hvit leddsnegl som finnes på hard bunn langs hele kysten. Den er særlig tallrik i nord, og er den vanligste arten leddsnegl på grunt vann rundt Svalbard.

Kjennetegn

Hvitleddsnegl Stenosemus albus kan bli opptil 2 cm lang. Skallplatene har en kjøl på midten og er svakt konvekse på sidene. Skallplatenes bakkant er rett. Skallplatene er hvite eller gulhvite, av og til med brunt eller sort belegg.

Kapperanden er dekket av avlange små skjell med glatt overflate, som er organisert i et ryddig, taksteinslagt mønster. Fargen på kapperanden er den samme som på skallplatene.

Kapperanden hos Stenosemus albus er dekket av glatte skjell i ryddig, taksteinslagt mønster.

Utbredelse

Arten finnes langs hele norskekysten, og er særlig tallrik på Svalbard hvor den kan samles i stort antall på grunt vann. Ellers har den en arktisk-sirkumboreal utbredelse. I Atlanterhavet finnes arten sør til Azorene i Øst-Atlanteren, og sør til Cape Cod, USA i Vest-Atlanteren. I Stillehavet finnes den sør til California i USA i øst, og sør til Japan i vest.

Hos store eksemplarer av Stenosemus albus sees kantede vekstlinjer tydelig på skallplatene.

Levesett

Stenosemus albus finnes på hard bunn, stein, grus og korallrester. Arten har blitt registret på dybder fra 1 til 1000 meter, men er vanligst på dybder fra 10–100 meter.

Forvekslingsarter

Stenosemus albus kan forveksles med Stenosemus exaratus, men denne har grovere skulptur på skallplatene med dype furer som danner et grovt rutenett på siden av platene. Skjellene på kapperanden hos Stenosemus exaratus er større og rundere enn hos Stenosemus albus.

Kilder

Jones AM og Baxter JM (1987). Molluscs: Caudofoveata, Solenogastres, Polyplacophora and Scaphopoda. E J Brill, for Linnean Society of London and the Estuarine and Brackish-Water Sciences Association. 123s.

Kaas P og Van Belle RA (1990). Monograph of Living Chitons (Mollusca:Polyplacophora), vol. 4, Suborder Ischnochitonina: Ischnochitonidae: Ischnochitoninae (continued); Additions to Vols. 1, 2 and 3. EJ Brill, Leiden. 198s.